Gretne gamle gubber rir igjen

Mandag kommer en av USAs aller største grupper gjennom tidene til Bergen og Koengen. The Eagles står bak storselgeren «Hotel California», og samlealbumet «The Eagles 1971-1975» har alene solgt 29 millioner eksemplarer bare i hjemandet.

Konserten i Bergen ble utsolgt på flekken, til tross for at gruppen er kjent for å være et lite spennende liveband. Likevel, bandet kan vise til en utrolig hitparade. På Koengen får du garantert høre «Take It Easy», «Desperado», «Witchy Woman», «How Long», «Hotel California» og Don Henleys «Boys Of Summer».

- Er avhengive av hverandre

Mye har skjedd siden Don Henley, Glenn Frey, Bernie Leadon (alle 61) og Randy Meisner (63) møttes som backingmusikere for Linda Ronstadt i 1971. Kvartetten fikk kontrakt med platemogul David Geffen og debuterte på vinyl under navnet The Eagles året etter.

Av disse er det bare Henley og Frey som fortsatt er med i gruppen. De to er de ubestridte sjefene i The Eagles, og har nylig fått passet sitt påskrevet i full offentlighet av tidligere gitarist Don Felder (61), i hans selvbiografi «Heaven and hell: My life in the Eagles».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Don og Glenn er ikke John Lennon og Paul McCartney. Glenn var frontfiguren. Hans store gave var at han oppdaget at trommisen både sang godt og skrev bedre tekster enn ham selv. Nå er de avhengige av hverandre og må slite med hverandre så lenge de ønsker å melke The Eagles-navnet, sa Felder til The Times i forbindelse med boklanseringen i 2007.

Sa opp ved å tømme øl over Frey

Felder ble hentet inn i gruppen i 1974 av gitarist Bernie Leadon. Gruppen hadde hentet ham inn for å bidra med gitar på én låt, men ble så imponert at de ba ham bli fast medlem av bandet. Men Leadon hadde andre motiver for å ansette Felder.

Leadon var en svoren tilhenger av gruppens tidlige countryrock, og havnet støtt og stadig i krangler med Frey og Henley, som ønsket at The Eagles skulle spille litt hardere og mer konvensjonell rock. Ved å hyre inn Felder som andregitarist, sikret Leadon at han kunne forlate gruppen på kort varsel uten å lamme gruppen.

Bernie Leadon holdt likevel ut helt til julen 1975, men da hadde han til gjengjeld fått nok så det holdt. Gitaristen leverte like godt inn sin oppsigelse ved å helle en halvliter med øl over hodet på Glenn Frey.

Bassist Randy Meisner ga seg drøyt halvannet år senere, under fredeligere omstendigheter. Leadon og Meisner ble erstattet av henholdsvis Joe Walsh og Timothy B. Schmit.

3E-buttons til damene

Selv om The Eagles rent musikalsk stilte I en helt annen klasse enn partyløvene Led Zeppelin, Kiss og Rolling Stones, så stod de ikke tilbake for hardrockerne på damefronten.

- Vi var stort sett ganske måteholdne i oppførselen vår. Det eneste vi fråtset i, var kvinner, sa Don Felder til The Times.

I boken forteller han om hvordan bandets roadier hadde i oppdrag å plukke ut de flotteste damene på konserten og utstyre disse med en eksklusiv gul og svart 3E-button. 3E henspiller på det faktum at The Eagles kun spilte to ekstranumre, og at disse damene var ment for det tredje – på hotellrommet. For å unngå pinlige øyeblikk morgenen derpå, stod en hel flåte med biler klar utenfor hotellet for å kjøre bort damene etter hvert som bandmedlemmene var ferdige med dem.

Oppløst på scenen

Men et hardt rockeliv tar på. Etter suksessen med «Hotel California», slet Frey, Henley, Felder, Schmidt og Walsh med forventningspresset. «The Long Road» tok hele 18 måneder å spille inn, og i innspillingsperioden gikk bandmedlemmene hverandre på nervene mer enn noen gang. Etter platelanseringen, bar det rett ut på turné – hvor det ble enda mer krangling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klimakset kom før, under og etter en spillejobb i Long Beach, California 31. juli 1980. Frey hadde på bandets vegne takket ja til å opptre på en støttekonsert for en amerikansk senator, noe Felder sterkt mislikte. Like før konserten ble gitaristen skjelt ut av Glenn Frey, som mente Felder hadde vært uhøflig da han hilste på senatorfruen. På scenen slang de to voldsomt med dritt til hverandre. Ifølge Felder var det så ille at lydfolkene skrudde ned mikrofonlyden til Frey for å hindre at publikum fikk med seg alt som ble sagt.

- Only three more songs until I kick your ass, pal, skal en av meldingen fra Frey ha vært. Svaret fra Felder skal ha vært i samme kategori.

Det ble ikke håndgemeng etter konserten. Men Don Felder trengte å få ut aggresjon og knuste den akustiske gitaren sin til fillebiter mot betonggulvet – med sentoren, senatorfruen og Glenn Frey som tilskuere.

Snø i helvete 14 år etter

Senere samme år ga gruppen ut konsertalbumet «The Eagles Live», som ble betydelig pyntet på i studio. Platen ble mikset av Frey og Henley på hver sin amerikanske kyst. De to hevdet at de ikke orket å være i samme delstat, langt mindre i samme studio. Betegnende nok for situasjonen: På platecoveret takker bandet fem advokater!

- Det kommer til å snø i helvete før vi spiller sammen igjen, sa Henley på samme tid.

Derav albumtittelen «Hell Freezes Over» på gruppens comebackplate i 1994. Gruppen har siden vært noenlunde stabil og turnert med ujevne mellomrom. Konsertene har utmerket seg med ekstremt lange setlister, med en totaltid på over tre timer, pluss svindyre konsertbilletter. I 2007 ga de ut dobbeltalbumet «Long Road Out Of Eden», uten gitarist Felder, som fikk sparken i 2001.

Gitaristen svarte med å saksøke Don Henley og Glenn Frey, for angivelig å ha krevd større deler av pengene gruppen tjente enn hva som var opprinnelig avtalt. Ifølge Felder delte gruppen alt på fem mens Meisner og Leadon var medlemmer, men etter at de forlot gruppen var det bare tre igjen å dele inntektene på., mens Walsh og Schmit ble lønnet av bandet. Felder hevder at han krevde innsyn i regnskapene og nektet å godta at Henley og Frey skulle tjene mer enn ham. Bandet hevder på sin side at det var dårlig kjemi og at var misfornøyde med Felders innsats i gruppen, og at de dermed var i sin fulle rett til å sparke ham. Partene kom til enighet utenfor retten i 2007.

Hard ut mot nettrykter

Skal man tro Don Henley, står det nå rimelig bra til i gruppen. Men gnisningene er der fortsatt.

- Spør hvilket som helst band om de kommer overens og er enige i alt hele tiden, og de vil svare: Selvsagt ikke. Men vi får det til å fungere slik som alle band gjør. Vi har skapt The Eagles sammen, og det er i sum viktigere enn noen av oss individuelt, sa Henley til CNN da den siste platen kom ut.

Du bør også ta denne artikkelen med en solid klype salt, skal man tro den ene av de to Eagles-gudfedrene:

- Alt dette som skrives om kranglingen, slåssingen og bråket i bandet er vilt overdrevet. Når vi spør hvor folk har det fra, så er svaret: «Fra internett». Som om internett skulle være sannhetens kilde. Det er omtrent like pålitelig som New York Post, sier Henley.

Det meste av informasjonen i denne artikkelen er hentet fra Allmusic.com, Wikipedia, The Times og CNN. Så dermed er du advart.

DETTE SPILTE THE EAGLES I ÅRHUS FRE. 29. MAI:

How Long, Busy Being Fabolous, Take it to the Limit, Hotel California, Peaceful Easy Feeling, I Can't Tell You Why, Witchy Woman, Lyin' Eyes, One of these Nights, Walk Away, Boys of Summer, In the City, The Long Run, Life's Been Good, Dirty Laundry, Funk 49, Heartache Tonight, Life in the Fast Lane - EKSTRA: Take it Easy, Desperado