– Vi vil nå gjennomgå rutiner og praksis for dokumentforvaltning ved alle etatens barne- og familiesentre, sier avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud i Bufdir til NRK.
Granskingen kommer etter NRKs avsløringer i den såkalte «Amalie»-saken. Den fire måneder gamle jenten var aldri offer for rusmisbruk, vold, overgrep eller vanskjøtsel hjemme hos foreldrene. Hun la på seg og vokste som hun skulle. Men den psykiske omsorgen var ikke god nok, mente barnevernet.
LES OGSÅ: Fylkesmannen åpner tilsyn i «Amalie»-saken |
SVÆRT KRITISK: Jusprofessor Mons Oppedal mener barnevernets praksis er både lovstridig og et brudd på menneskerettighetene.
Foto: NRKBle slettet ved utskriving
En utredningsrapport fra Bergen barn- og familiesenter var hovedbevis i saken da den lille jenten ble skilt fra familien sin. Senteret utredet foreldrene på oppdrag fra det kommunale barnevernet, som gjorde akuttvedtaket.
Men da familien ba om innsyn i møtereferater og annen dokumentasjon fra oppholdet ved senteret, fikk de vite at dette rutinemessig slettes ved utskrivingen. Det eneste som bevares, er selve sluttrapporten.
– Dette er både lovbrudd og menneskerettsbrudd, sa jussprofessor Mons Oppedal da NRK først omtalte saken 18. oktober.
– Vi kan ikke bare gå ut fra at faginstanser i barnevernet gjør godt arbeid. Det må være mulig å etterprøve grunnlaget for beslutningene, sa Oppedal.
Dokumentasjon er borte
Utredningen fra Bergen barne- og familiesenter konkluderte med at «Amalie» viste tegn på alvorlig skjevutvikling, og at årsaken måtte være foreldrenes mangelfulle samspill med henne.
Utredningen var basert på observasjoner gjort av miljøpersonalet på senteret.
Hverken barnet eller foreldrene ble klinisk eller sakkyndig undersøkt av helsepersonell.
Uavhengige eksperter som har lest utredningen på oppdrag fra NRK er svært kritiske til metode og konklusjoner. Det finnes ingen notater, journal eller døgnrapporter fra de observasjoner og vurderinger miljøpersonalet ved senteret gjorde, eller den veiledning de ga.
Foreldrenes samspill med «Amalie» ble videofilmet for bruk i veiledningen. Men de fikk aldri se opptaket, og også det ble slettet.
LES OGSÅ: |
BEKREFTER SLETTING: Her beskrives barnevernets rutiner for sletting av materiale.
Foto: Faksimile– Rapporten er Barnevernets hovedbevis
Dermed er det ikke mulig hverken for familien eller kontrollorganer å etterprøve det faktiske grunnlaget for det som påstås i rapporten, eller vurdere kvaliteten på det arbeidet som er gjort.
– Dette er spesielt alvorlig fordi rapporten er barnevernets hovedbevis både for akuttvedtak og omsorgsovertakelse, mener Oppedal.
– Det må kreves at barneverninstitusjoner ikke står tilbake for helseinstitusjoner når det gjelder muligheten for å kunne få innsyn i, og ev. stille spørsmål ved, deres observasjoner og vurderinger, sier Oppedal.
Bufetat Region vest mener slettingen var lovlig, og viser til personopplysningsloven. Men ifølge Riksarkivaren har offentlig myndighet ikke lov til å slette noe som kan ha verdi som dokumentasjon.
Det kan i spesielle tilfeller være tillatt å slette personopplysninger, men ikke uten først å innhente uttalelse fra Riksarkivaren.
Lover å gjennomgå rutiner
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) bekrefter overfor NRK at etaten ikke har innhentet noen uttalelse eller tillatelse fra Riksarkivaren til å slette personopplysninger.
– Bufdir vil nå gjennomgå rutiner og praksis for dokumentforvaltning ved alle etatens barne- og familiesentre, sier avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud
– Det arbeidet som Bufetats barne- og familiesentre gjør på vegne av kommunal barneverntjeneste kan få inngripende konsekvenser for det enkelte barn og familie i de tilfeller der barneverntjenesten fremmer sak om omsorgsovertakelse for Fylkesnemnda, sier Malterud.
Enhetsleder Anne Kleiven ved Bergen barn- og familiesenter sier senteret er tilfreds med at rutinene nå blir gjennomgått.
– Vi er godt fornøyd med at Bufdir vil gå gjennom rutiner og praksis for dokumentforvaltning ved landets barne- og familiesentre. Slike gjennomganger er nyttige, sier Kleiven.
