NRK Meny
Normal

GPS-geiter skal redde gjengrodde byfjell

STORØYA (NRK): Gjengrodde beiteområder er et økende, nasjonalt problem. Nå skal vegetasjonen bekjempes med datastyrte geiter – som får støt om de ikke gjør som bonden vil.

GPS-styrte geiter i forskningsprosjekt ved UiB

STRØMSTYRT GEIT: Dette er en av ti geiter som er satt ut på en holme utenfor Bergen for å teste ut ny teknologi. Ved hjelp av GPS-halsbånd og strømstøt skal dyrene ledes til å beite der forskerne – eller bonden – vil.

– Hvis dyrene blir stående for lenge på forbudt område vil de til slutt få et lite strømstøt. Allerede etter to støt skjønner geiten at det er en form for straff, forklarer forsker Gidske Anderson ved Universitetet i Bergen.

Vi befinner oss på Storøya utenfor Bergen, der man i august satte ut ti geiter utstyrt med spesielle halsbånd. Bruk av GPS-teknologi skal eliminere behovet for gjerder, en hovedutfordring for beitedriften.

Geitene får et forvarsel gjennom en pipelyd. Dersom lyden stiger må de flytte seg vekk, ellers kommer støtet.

Gjengrodd beitemark er et problem i hele Europa. Dersom prosjektet i Bergen blir vellykket håper forskerne å utvide samarbeidet med utenlandske partnere.

Klikk på vinduet for å se hele bildeserien!

Gå til forsiden

GPS-halsbånd på geitene skal redde byfjellene

Geitehalsbånd

GPS-halsbånd på geitene skal redde byfjellene

8 bilder

    Styres rundt på beitet

    Færre dyr som beiter i utmarka har de siste 50 årene ført til store endringer i norsk natur. Byfjellene i Bergen er ikke noe unntak, skriver uib.no.

    Geitene har raskt vendt seg til halsbåndene og hvor de får lov til å gå.

    Knut Krzywinski, forsker

    En effektiv måte å stanse dette på er å la dyr beite i de gjengrodde områdene. Men det er ikke bare å slippe husdyrene løs uten ettersyn. I bynær utmark må man ta hensyn til drikkevannsforsyning og friluftsliv.

    – Å sette opp gjerder og rydde traseer er utrolig kostbart. Dessuten er disse dyrene respektløse når det gjelder gjerder, og det tar ikke lang tid før de kommer seg ut. Geitene har raskt vendt seg til halsbåndene og hvor de får lov til å gå, sier forsker Knut Krzywinski til NRK.

    Systemet kan brukes på alle typer beitedyr, ikke bare geiter. Fordelen med geiter er at de ikke bare spiser gress, men også trær og annen vegetasjon.

    GPS-styrte geiter

    FESTER HALSBÅNDET: Forskerne Knut Krzywinsk og Gidske Anderson (foran) fester utstyret rundt halsen på ett av dyrene.

    Foto: Ole-Andre Lagmandokk / NRK

    Ti GPS-geiter

    I forprosjektet utprøves kartlegging med spektral bildeanalyse. I tillegg til gjerdefritt beitehold benytter forskerne drone- og sanntids GPS-overvåking av beitedyrene.

    Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Universitetet i Bergen (Geografi og Biologi), Uni Research AS, Nofence AS og Bryggen Research AS.

    Kommunen ønsker en langsiktig, miljøvennlig og kunnskapsbasert forvaltning av gjengrodd utmark. Dette skal man klare ved hjelp av avansert kartlegging, tilrettelagt miljøovervåkning og styrt beiting.

    – I første omgang er dette et lite forprosjekt, men i oktober skal vi sende inn ny søknad om å starte hovedprosjektet. Da ønsker vi å få inn andre kommuner som partnere, og flere har allerede meldt sin interesse. Vi ønsker også å se på muligheten for å finne utenlandske partnere, sier Gidske Anderson.

    Siste video

    Torsdag var det hviledag i VM, og bergenserne fikk teste VM-løypene.
    Slik såg det ut i VM-løypene dagen etter temporittet opp Fløyen.
    Vestlandsrevyen 21.september frå Torgallmenningen i Bergen.