Gjør suksess med brukte brudekjoler

– Her er det masse fine kjoler. Det gjelder bare å finne den rette, sier Ida Doksæter, samtidig som hun leter etter den perfekte brudekjolen.

Ellen Kristine Kraakenes hjelper til. Hun har drevet Norges største brudekjolesalong i årevis, men selv om hun elsker glitter og glam hadde hun problemer med bruk og kast-samfunnet.

Nå stiller hun med lokaler og ekspertise, og deler fortjenesten med kjolens eier. Den nye eieren som overtar kjolen sparer tusener. En vinn situasjon.

– Jeg tenker vi begynner å bli litt mer forsiktig med pengene våre. Dessuten er vi litt mer oppmerksomme på miljøvern, og litt mer oppmerksom på at den fråtse-kulturen vi har hatt den er ikke så smart for fremtiden, sier Kraakenes til NRK.

Får skryt av NHH-professor

Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er leder for et arbeid som skal fremme innovasjon og gründervirksomhet i Norge, og synes at ideen med gjenbruk av brudekjoler er god.

– Det er vidunderlig at vi slipper å trekke på jordens ressurser for å tilfredsstille et personlig behov i en liten periode, sier Andreassen.

Dele- økonomien er på full fart inn i alle deler av samfunnet. Noen få eier, vi andre leier. Vi deler biler, gressklippere, bolig og klær og nå altså også brudekjoler.

– Dette er også en del av den nye grønne bevegelsen som de unge er mer opptatt av enn deres foreldre, sier professor Tore W. Andreassen.

Tilbake til røttene

– Menneskene har alltid delt med hverandre. Det man gjør her er egentlig å gå tilbake til røttene, sier digital rådgiver og klima-aktivist, Anders Waage Nilsen.

– Deling er mer rasjonelt enn å eie. De siste 40 årene har vi hatt en helt abnorm forbruksvekst. Det er det unaturlige. Nå er vi på vei tilbake til en fornuftig måte å gjøre ting på i en verden som er preget av begrensede ressurser.