Går vekk fra risikoaksept på elleve drepte

Jernbaneverket kutter måltall for hvor mange menneskeliv som kan gå tapt i togtrafikken. – Tallet var et blindspor og ble misforstått, sier sikkerhetssjef Rannveig Hiis Hauge.

Tog ved Finse stasjon

INGEN DREPTE PASSASJERER: Ikke siden Åsta-ulykken i 2000 har noen passasjerer mistet livet i den norske togtrafikken. Her Bergensbanen ved Finse. (Arkivfoto)

Foto: Bjørn Ove Botten

I mange år har den statlige etaten hatt et såkalt aksepttall på elleve drepte i året. Nå blir tallet fjernet.

– En av grunnene er hva det kommuniserer. Folk misforstod og trodde vi aksepterte elleve døde i året, noe vi ikke gjør. En annen grunn er at tallet ikke hjalp oss, fordi vi alltid lå innenfor, forteller Hauge til NRK.

Basert på 20 år gamle tall

De siste årene har i snitt 3,5 mennesker mistet livet i togrelaterte ulykker hvert år. Dødsulykkene skjer som regel når folk går i sporet eller krysser det.

Ingen passasjerer har mistet livet i togtrafikken siden Åsta-ulykken i januar 2000, hvor 19 mennesker omkom.

Åsta-ulykken

SISTE MED DREPTE PASSASJERER: Åsta-ulykken 4. januar 2000 var sist togpassasjerer mistet livet i en ulykke i Norge.

Foto: Cornelius Poppe

Aksepttallet ble regnet ut basert på gammel statistikk fra årene før Åsta-ulykken og tok høyde for menneskeliv som kunne gå tapt ved branner, kollisjoner, avsporinger og liknende.

– Det gjenspeiler nivået for 20 år siden. Mye har skjedd siden den gang. Nå har vi en mye tryggere jernbane, sier Hauge.

Beregner årlig reduksjon

Aksepttallet er nå erstattet av et sikkerhetsmål som tar utgangspunkt i de faktiske dødstallene de siste årene og innebærer en reduksjon på 4,5 prosent i året.

– Den vurderingen vi ønsker å ha, er hvilke tiltak som kan redusere ulykkestallene uten å være uhensiktsmessig dyre eller ikke fungere i praksis. Å regne på et gammelt aksepttall ga oss veldig lite, og vi fant ut at det var et blindspor, sier sikkerhetssjefen.

Avgjørelsen om å kutte måltallet får støtte hos professor og seniorrådgiver Geir Sverre Braut ved Universitetet i Stavanger, som er ekspert på risikostyring.

– Det som kan bl problematisk med å bruke et tall som gir uttrykk for kriterier for risikoaksept, er hvis de får stå alene, sier Braut til NRK.