Hopp til innhold

Begynner på skolen uten å kunne norsk

Tallet på minoritetsspråklige elever er doblet bare i løpet av de siste fem årene. – Noen av dem har ingen mulighet til å lykkes, sier rektor.

Foos Gedi, Alireza Tajik og Arvid Gulbrandsen

INNVANDRERUNGDOM MANGLER KUNNSKAPER I NORSK: – Selv de flinkeste elevene sliter, sier Petter Borthen i Hordaland fylkeskommune. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Ragnhild Moen Holø

Petter Borthen

KREVER ENDRING: Selv de flinkeste sliter, sier spesialrådgiver Petter Borthen.

Foto: Hordaland Fylkeskommune
Priscilla Asenso

TØFT: Priscilla Asenso klarer seg bra nå, men det var tøft i starten.

Foto: Renold Tennysen Christopher / NRK
Bjørn Kristian Jæger

EN UTFORDRING: Rektor Bjørn Kristian Jæger mener man i dag gjør elevene en bjørnetjeneste.

Foto: Renold Tennysen Christopher / NRK
Birgitte Jordahl (H)

INGEN PLANER OM ENDRINGER: Ikke riktig å skille ut enkeltgrupper, mener statssekretær Birgitte Jordahl.

Foto: Kunnskapsdepartementet

Slik inntaket er i dag havner mange uten grunnleggende norskkunnskaper rett i en klasse og må følge undervisingen.

– Du kan komme rett fra flyplassen med grunnskole fra hjemlandet, men uten å kunne et ord norsk. Likevel har du rett til å starte i første klasse i den videregående skolen, sier spesialrådgiver ved opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune, Petter Borthen.

– Selv de flinkeste elevene sliter, sier han.

Tallet på fremmedspråklige elever doblet

Tallet på minoritetsspråklige elever i de videregående skolene i Hordaland er doblet de siste fem årene.

Priscilla Asenso (19) fra Ghana kom til Bergen for to år siden. Nå går hun det første videregående året ved Bergen Katedralskole.

– Jeg klarer meg nå, men før var det veldig tøft, sier hun.

Ingen krav i opplæringsloven

Opplæringsloven stiller ingen krav til formell norskkompetanse. Mange skoler tar imot elever som blir gående der i både fire og fem år uten mulighet til å bestå eksamen.

Retten til videregående utdanning er en utfordring, mener rektor Bjørn Kristian Jæger.

– Noen av dem har ingen mulighet til å lykkes. Vi gjør dem en bjørnetjeneste når de ikke har noen mulighet for å lykkes, sier han. De kan rett og slett for lite norsk språk.

Rektorer ved flere videregående skoler forteller om skrekkeksempler. En elev visste ikke hva sekstallet var. Noen kan ikke et eneste ord norsk. Mange lærere bruker mye tid til å håndtere disse elevene, som går utover andre. Mange mener de er «feilplassert».

Krever endringer

Flere rektorer og opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune ønsker seg nå endringer i opplæringsloven.

Opplæringsdirektør Svein Heggheim det finnes andre og bedre opplæringstilbud til denne elevgruppen.

– Mange er motiverte og har store planer, men systemet lar dem ikke lykkes.

– Ideelt sett bør alle elever ha et minimum av språkkunnskaper når man starter på videregående opplæring, sier han.

Ingen planer om endring

Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet har ingen planer om å endre opplæringsloven.

– Jeg synes at alle skal ha en rett til å gå på videregående skole. Det er ikke riktig å skille ut enkeltgrupper slik at de ikke får denne muligheten.