– Vi må beklage at dette har skjedd. Slike rømninger skal ikke skje, og utstyret vårt skal tåle dette. Nå er vi nødt til å lære av dette for å bli enda bedre, sier Tarald Sivertsen.
Han er leder i rømningsutvalget i Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforbund (FHL), og kommer med uttalelsene etter uværet «Nina». Så mye som 100.000 laks og regnbueørret rømte fra ødelagte anlegg under ekstremværet.
Nå skal oppdrettsnæringen gå gjennom alt utstyr og rutiner.
– Vi går i gang for å finne ut hva som egentlig har skjedd, og hvilke konsekvenser det har hatt. Vi skal se på hver enkelt hendelse og se om vi kan ta lærdom av det for å forebygge at slikt skjer igjen, sier Sivertsen.
ALT OM: Ekstremværet «Nina»
Kjettinger holdt ikke – 50.000 fisk rømte
Så langt er det rapportert om tre kjente rømninger. I tillegg er det mistanke om to mulige rømninger.
– Vi skal tåle de type krefter vi blir utsatt for. Nå skal vi se om det er ting som kan forandres på, for at utstyr holder bedre når slike stormer kommer. Klimaet vårt er i endring, og vi må se om vi må gradere opp utstyr og praksis, sier Sivertsen.
I Nordhordland opplevde Fyllingsnes Fisk at to av deres anlegg ble skadet. 50.000 fisk rømte fordi utstyret ikke var godt nok.
– Grunnen til bruddene var dårlig kvalitet på toppkjettingene som er montert på fortøyningslinen, sier Tore Birkeland, daglig leder i Semtak, et ingeniørselskap innleid av Fyllingsnes Fisk.
Kjettingene som holdt anlegget fast skulle på papiret tåle en belastning på 70 tonn, men har vist seg bare å tåle 25 tonn.
Kan bli strengere krav
Nå skal altså hver eneste rømming gjennomgås. Resultatet kan bli strengere krav til fremtidens oppdrettsanlegg.
– Det kan bli et resultat. Nå skal vi i første omgang gå gjennom hvert tilfelle for å prøve å forstå hvorfor utstyret ikke har holdt og hva som har utløst dette.
– Så må vi etter hvert komme med tiltak som gjør at alle anlegg i hele Norge blir forbedret slik at vi tåler de miljøbelastningene vi blir utsatt for i fremtiden, sier Sivertsen.
