Frykt for «rabalder» i media kan ha stoppet Monika-saken

Da politiet i Bergen diskuterte å gjenåpne Monika-saken, vurderte de hvilket «rabalder» det kunne skape i media dersom saken ble kjent. Spesialenheten mener frykt for reaksjoner kan ha påvirket politiet til å la saken ligge.

Monika Sviglinskaja

DØDE: Monika Sviglinskaja ble funnet død november i 2011, og saken ble henlagt som selvmord året etter. I 2014 ble saken gjenopptatt, og er nå en drapssak.

Foto: PRIVAT / NTB scanpix

Et så langt hemmelig dokument fra Monika-saken viser hvordan sentrale personer i politiet fryktet medieoppslag dersom 8-åringens dødsfall skulle bli gjenopptatt.

De ansvarlige for etterforskningen mente at det ville være «katastrofe», dersom media fikk vite at det var intern uenighet om etterforskningen av Monikas dødsfall.

– Jeg reagerer på at man ser ut til å trekke inn støy i media, eller «rabalder», som motiv for å gjenoppta saken eller ikke. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende, sier advokat og offentlighetsekspert, Jon Wessel-Aas.

Han har fått se det hemmeligstemplede påtalevedtaket fra Spesialenheten, som NRK har fått tilgang til. Spesialenheten etterforsket politiet i Hordaland, både for feil og mangler ved Monika-saken, og fordi de unnlot å gjenåpne saken da feilene ble oppdaget og varslet. I vedtaket beskriver Spesialenheten det de fant, etter avhør med 24 vitner.

Jon Wessel-Aas

– ULOVLIG: Advokat Jon Wessel-Aas har jobbet med offentlighet for NRK i en årrekke.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Vedtaket viser tydelig hvordan medieomtale var et tema blant lederne. Spesialenheten skriver at de brukte «rabalder i media» som et argument mot å gjenoppta drapssaken.

– Man kan ikke si noe annet enn at dette er kritikkverdig og selvfølgelig helt ulovlig, sier Wessel-Aas.

BAKGRUNN: Spesialenheten bøtelegger Hordaland politidistrikt

Frykt for å «ødelegge saken»

Reaksjoner i media omtales flere steder i vedtaket, men det kommer tydeligst fram når Spesialenheten beskriver en diskusjon.

10. januar 2014: Etterforsker Robin Schaefer sitter i et møte med de ansvarlige for Monika-saken. Han peker på det han mener er alvorlige feil og mangler ved etterforskningen, og ber om at saken måtte gjenopptas.

Etter møtet var avgjørelsen opp til påtaleansvarlig Sidsel Isachsen. Hun hadde bedt en kollega, politijurist Ørjan Ogne, om å være med på møtet. Etter møtet diskuterte Isachsen og Ogne seg imellom det som hadde kommet fram.

Offentlige organer skal treffe beslutingen de mener er riktigst, og ikke ta hensyn til hva offentlig omtale vil medføre.

Jan-Egil Presthus, leder for Spesialenheten

Dokumentet fra Spesialenheten viser hva Ogne i avhør har forklart om samtalen:

påtalevedtak

PÅTALEVEDTAKET: Spesialenheten beskriver feil og mangler ved den opprinnelige etterforskningen av Monika-saken, og hvordan politiet reagerte da de fikk kritikk fra en av sine egne. Spesialenheten hadde avhør med 24 vitner, men ingen enkeltpersoner ble holdt ansvarlig.

Foto: Runa Victoria Engen

«Politiadvokat Ogne har forklart at han og Isachsen snakket om hvilket "rabalder" en beslutning om gjenåpning ville medføre og hvordan en gjenåpning som ikke førte til ny oppklaring ville bli oppfattet.

På spørsmål forklarer vitnet at han mener en gjenåpning ville blitt offentlig, at bistandsadvokaten måtte underrettes, og at media hadde fått kunnskap om det.

"Dette var grunnlag for diskusjoner mellom han og Isachsen, det at det ville bli mye rabalder, og at de derfor måtte vite hva de ville gjøre". Ogne har forklart at hans klare råd til Isachsen var at han ikke så grunnlag for å gå videre med saken, "…og i verste fall så han for seg at de kunne "ødelegge saken" ved å gjenåpne den for å henlegge saken på manglende bevis, hvis de fortsatt mente at det var et selvdrap".

Spesialenheten mener uttalelsene viser at andre hensyn enn hensynet til høy kvalitet i etterforskningen kan ha påvirket Isachsens standpunkt om at etterforskningen ikke skulle gjenopptas. Det er forståelig at det ved behandling av en vanskelig sak ses hen til hvilke reaksjoner gjenåpning vil skape hos pårørende og i offentligheten, men da fordi det er viktig å ha en plan for hvordan dette skal håndteres, ikke som et moment som kan tale mot gjenåpning.»

Jeg kjenner meg ikke igjen i det som blir referert, og jeg er åpenbart blitt misforstått.

Politiadvokat Ørjan Ogne

Fem dager etter møtet svarte Isachsen til Schaefer at saken ikke skulle gjenopptas, fordi hun mente han ikke tok opp noe nytt.

LES MER: Robin Schaefer står frem: Åpenbart at noe var feil

Robin Schaefer

VIKTIG MØTE: Robin Schaefer ba om at ledelsen vurderte Monika-saken på nytt. Schaefer endte senere opp med å varsle Monikas mor og media om saken.

Foto: Helge Skodvin

Ogne: – De har misforstått

Sidsel Isachsen var en av fire politiansatte som ble etterforsket av Spesialenheten. Isachsen ble frifunnet, fordi Spesialenheten mener hun ikke kan holdes ansvarlig alene for Monika-saken. Nå har hun klaget vedtaket inn for Riksadvokaten, fordi hun ønsker å få saken henlagt som «intet straffbart forhold».

Isachsen sier i en skriftlig kommentar til NRK at hun ikke har latt hensyn til media påvirke sine avgjørelser. Hun sier at hun ikke kan kommentere enkeltsaker i Spesialenhetens vedtak, fordi hun har klaget vedtaket inn til Riksadvokaten og er dermed fortsatt under etterforskning.

Politiadvokat Ørjan Ogne

AVVISER: Politiadvokat Ørjan Ogne nekter for at medieomtale ble brukt som noe argument.

Foto: Charlotte Haarvik Sanden / NRK

Politiadvokat Ørjan Ogne har ikke innsyn i påtalevedtaket, men fikk se hele avsnittet som omhandler samtalen, som vi har sitert over.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det som blir referert, og jeg er åpenbart blitt misforstått, skriver Ogne i en kommentar til NRK.

– I mine samtaler med Sidsel Isachsen ble medieomtale selvsagt ikke brukt som noe argument verken for eller mot gjenopptakelse, men som Spesialenheten selv uttaler er det viktig å ha en plan for hvordan reaksjoner fra pårørende og offentligheten skal håndteres. Det var nettopp i dette perspektivet forholdet til media ble diskutert, sier Ogne.

SAMLESIDE: Alt om Monika-saken

Spesialenhetens leder overrasket

Leder for Spesialenheten, Jan-Egil Presthus, gikk selv igjennom vedtaket. Han sier han aldri har sett det så tydelig presentert, at hensyn til media tas med i en beslutning. Samtidig er det sjelden Spesialenheten går inn og vurderer beslutninger i politiet.

– Offentlige organer skal treffe besluttingen de mener er riktigst, og ikke ta hensyn til hva offentlig omtale vil medføre. Så enkelt må det være.

– Overrasket det deg?

– Ja, svarer Presthus etter en lang pause.

– Det er riktig å ta hensyn til hvordan informasjon kommer fram i media, men det skal ikke være del av en beslutningsprosess.

LES OGSÅ: Mener Spesialenheten har utelatt sentrale punkter

Konstituert politimester i Hordaland, John-Reidar Nilsen, sier han overhodet ikke har kjennskap til at reaksjoner i media har vært vektlagt i slike vurderinger. Hverken i Monika-saken eller i andre saker.

– Påtaleavgjørelser fattes på et rent faglig grunnlag, også i denne saken, svarer Nilsen.

Arne Jensen

REDAKTØRFORENINGEN: Arne Jensen ble nylig generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han håper funnene skaper debatt, slik at eventuelle andre saker kom fram i lyset.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

– Skremmende

– Hvis dette stemmer, og det ikke er et enkelttilfelle, så er det skremmende, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.

Det er første gang han har sett i slike dokumenter at pressens reaksjoner er del av en vurdering hos politiet. Samtidig har pressen sjelden eller aldri innsyn i straffesaksdokumenter.

– Dette er meget alvorlig. Det kan ikke være slik at rettssikkerheten til innbyggere er avhengig av hvorvidt politi og påtalemyndighet opplever det som ubehagelig å få oppmerksomhet rundt et vedtak, sier Jensen.

LES OGSÅ: Monikas mor klager på Spesialenhetens avgjørelse

Advokat Jon Wessel-Aas har jobbet med offentlighet og mediesaker i en årrekke, også som advokat for NRK. Han kaller det han leser for ulovlige vurderinger.

– Hensynet til media er ikke lovlig å vektlegge i det hele tatt, når tar avgjørelser i en straffesak. Her ser det ut som det er ett av flere hensyn man har vektlagt, sier Wessel-Aas.

– Det er sjelden man får innsyn i noe der det fremgår ganske så klart, at det kan ha vært et motiv.

– Tror du at det er et enkelttilfelle?

– Det blir bare spekulasjoner. Jeg håper at det er et enkelttilfelle, men jeg tror ikke det er realistisk. Jeg tror ikke man skal se bort fra at slike hensyn kan ha motivert avgjørelser i andre saker, sier Wessel-Aas.

Kristina Sviglinskaja

VIL HA SVAR: Kristina Sviglinskaja anmeldte politiet i Hordaland til Spesialenheten.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Håper på debatt

Både Wessel-Aas og Arne Jensen håper det vil føre til debatt. Både internt i myndighetene og i pressen. På den måten kan flere saker komme fram i lyset, ifølge Jensen.

– Normalt får vi ikke innsyn i de konkrete begrunnelsene i slike vedtak, sier Jensen.

Norsk Redaktørforening har forsøkt å endre den norske modellen for åpenhet i straffesaker, og gjøre det mulig for pressen å få innsyn i flere straffesaksdokumenter.

Dette viser at nok en gang er den beste rettssikkerhetsgarantien i et demokrati er åpenhet. For i det skjulte vil det alltid kunne skje feil og feilvurderinger, og bevisste feilvurderinger. I det åpne rom skjer det sjeldnere overgrep, hevder Jensen.

Laster innhold, vennligst vent..

Siste video

Har vunnet Statoil talentstipend på en million kroner.
Den tre kilometer lange tunnelen gjennom Løvstakken kan komme til å koste opp mot 150 millioner kroner.
Gjengen i Stjernekoret har sunget sammen i flere år, men i høst bestemte dirigenten at koret skulle prøve noe helt nytt.