Det er allerede vedtatt at vi skal ha fri flyt av arbeidskraft. Fri flyt av turister har vi også, mens det i hvert fall for tiden er slutt på den frie flyten av kyr og sauer. Det neste som nå skal flyte fritt er de eldre.
Allerede i september, dersom alt går som det skal, kan den første kontingenten av bergenske sykehjemskandidater bli satt på flyet til Alfaz del Pi i Spania, der de skal nyte sitt otium, som det heter på fint. Jeg håper vi kan sende 25 eldre dit alt i september, sier byråden for den slags. Jeg håper bare at de 25 eldre håper det samme.
Det er klart at det kan virke forlokkende når alternativet er å spise oppvarmet mat på bergenske aldershjem i vått og kjølig klima. Likevel føler jeg meg ikke helt overbevist om at en rekke eldre jeg kjenner, ville bytte sitt hjemlige miljø med drinker med paraply på de spanske solstrender.
Nå blir det jo fremstilt som om det er et tilbud, m.a.o. at det er frivillig. Men i våre dagers virkelighet må vi som oftest se i øynene at frivillige prøveordninger har en lei tendens til å bli permanente og obligatoriske. Spesielt dersom de er økonomisk regningssvarende, og det er jo det våre politikere har funnet ut at det er. De ville ikke ha drømt om å sende våre eldre til Syden dersom det ikke var billigere enn å ha dem hjemme. Selv ikke med oppvarmete kjøkkenreformer.
Det er lenge siden samfunnet vårt fungerte slik at det ble bevilget tilstrekkelig mye penger til å dekke det som før var offentlige oppgaver. Jeg nevner i fleng skole, post, telefon, jernbane og altså eldreomsorg. Nå skal alt være regningssvarende, og derfor dukker altså muligheten til å sende de eldre til Syden opp. Da må det selvsagt fremstilles som særdeles attraktivt og frivillig, og det er det helt sikkert for mange.
Dessuten kan det jo sånn helt teoretisk hende at dersom mange nok forsvinner til Spania, vil det bli bedre plass her hjemme for dem som helst vil være her. I hvert fall til å begynne med. Senere kan det jo tenkes, dersom de eldre lever lenge nok, at de kan søke spansk statsborgerskap, eller at det blir søkt for dem, så kan de offentlige budsjettene helt slippe utgiftene.
Det er mange måter å møte fremtiden på, hvis man bare har fantasi nok. Det spørs bare hvor fristende den blir. Det ble for en tid siden fra en politisk talerstol ble sagt med store bokstaver at de eldre er en ressurs. Den siste tidens utvikling kan få oss til å stille spørsmålet, er det snakk om en økonomisk ressurs??