– Det ser ikke bra ut. Ser ut som en alien, sier Kenneth Bruvik.
Plastoppryddingsguruen har igjen vært ute og plukket plast i en vik på Sotra vest for Bergen. Blant søppelet fant han et langt tau fullt av skapninger han aldri hadde sett før.
– Det er noe rare greier. Det stikker noen armer ut av skjellene. Jeg vil vite om det er farlig, sier Bruvik, og henvender seg til toksikolog Marte Haave.
Haave gjør marine miljøundersøkelser for UNI Research i Bergen, og samarbeider med Bruvik i Norges jeger- og fiskerforbund. Sammen rydder de strender for plast og søppel, for så å undersøke hvor raskt det fylles på med nytt søppel.
UÅPNET: – Det ligger en liten kreps inni skjellet og vifter med armene. De er veldig tøffe, sier Marte Haave ved Uni Research i Bergen.
Foto: Anders Ekanger / NRK– Dette er bevis på at arter reiser på flytende gjenstander i sjøen, sier Haave.
Dyrene er passasjerer på søppelet
– Prinsipielt, hvis det kommer fremmede arter drivende til landet så er potensialet til stede for at de vil slå seg ned. Og jo flere flytende gjenstander som tar med seg fremmede arter, jo større er sjansen, forteller hun.
Den fremmede arten de har funnet nå viser seg å være en langhals, en «Goose barnacle», som er funnet tidligere langs norskekysten. Den har likevel aldri klart å slå seg ned og formere seg.
STUDERER FREMMED ART: Marte Haave, som gjør marine miljøundersøkelser hos Uni Research i Bergen fant sammen med Kenneth Bruvik (t.v.) et langt tau fullt av døde langhalser i en vik full av søppel. Langhalser hører ikke hjemme i Norge.
Foto: Anders Ekanger / NRK– Dette er en type rur, et krepsdyr. Det er en delikatesse i flere land i Sør-Europa, og kommer fra tempererte tropiske strøk. Men de vil ikke klare å reprodusere i Norge, forklarer hun.
Hva som skjuler seg i skapningen, og som man ikke kan se, synes Marte Haave er verre.
– Vi vet ikke om disse bærer med seg parasitter eller andre sykdomsorganismer. Det kan være vel så farlig som dyret selv. Jo flere som kommer drivende, desto større er sjansen for at det skal spre seg til norsk fauna, forklarer hun.
LES OGSÅ: Stillehavsøsters invaderer kysten
LES OGSÅ: Brunsneglen sprer seg
– Kan bære parasitter
Langs norskekysten er det for kaldt i sjøen til at slike tropiske arter klarer å etablere seg. Foreløpig. Med klimaendringer og varmere sjø, vil sjansene være større for å overleve her.
– Arter har alltid reist av gårde på treverk som flyter, men jo flere gjenstander som flyter i sjøen jo større er sjansen for at arter tar seg her til landet. Da øker også sjansen for at det kommer en invaderende art til norskekysten, en art som tar over og gjør skade på det norske dyrelivet, forklarer Haave.
HAUGEVIS AV ARTER: På dette rundt 60 kilo tunge tauet hang det et utall av arten Goose barnacle, som blir kalt langhalser på norsk. En fremmed art som har kommet rekende til Norge med tauet.
Foto: Uni Research
