Var de uskyldige ofre for et kaotisk pensjonssystem, eller skjønte Anders Talleraas og Magnus Stangeland at de fikk hundretusener de ikke skulle hatt? Fredag får de rettens svar.
- LES OGSÅ:
Økokrim mener de to tidligere stortingsrepresentantene satt stille mens flere hundre tusen kroner i uberettiget pensjon strømmet inn på konto. Ikke bare måtte de to forstå at dette var penger de ikke skulle ha, men det å unnlate å stanse utbetalingene og melde fra om feilen var sterkt klanderverdig, ifølge aktoratet.
Førstestatsadvokat Elisabeth Roscher la vekt på at det skal være likhet for loven enten du er toppolitiker eller menigmann da saken ble tatt opp til doms for en drøy måned siden. Hun og førstestatsadvokat Tarjei Istad ba om seks måneders ubetinget fengsel for Anders Talleraas og 60 dager for Magnus Stangeland.
- LES OGSÅ: |
Kan straffes strengt
Det er rettspraksis for at grovt uaktsomt bedrageri kan straffes med ubetinget fengsel. Kravet er at de to har hatt en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser, slik skyldkravet blir formulert i en høyesterettsdom. Øvre strafferamme er to års fengsel.
Selv framholder Talleraas, tidligere parlamentarisk leder i Høyre, og Magnus Stangeland, tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet, at de hadde reglene undersøkt grundig og at de derfor var overbevist om at gullpensjonen de fikk ved siden av betydelige biinntekter var berettiget.
Til sammen har de to fått rundt 3,2 millioner kroner for mye, ifølge tiltalen.
– Upresist regelverk
Forsvarerne til begge la ned påstand om full frifinnelse da de avsluttet sine prosedyrer. Regelverket var så upresist og praksisen så uforutsigbar at selv ikke Astri Risnes, som hadde fått delegert ansvaret for ordningen av Stortingets pensjonsstyre, klarte å redegjøre for det i retten, ifølge Svein Aage Valen, som er Stangelands forsvarer.
Til tross for en rekke uavklarte spørsmål, var regelverket til pensjonsordningen på Stortinget enkelt å forstå, mener Roscher.
– Vi har fått høre om en pensjonsordning som var helt basert på tillit og under en kontroll som så å si var ikke-eksisterende. Enkelte tolkningsspørsmål var lite avklart. Og vi har hørt en sekretær som med lite spesialkunnskap lett kunne bli overkjørt av enkeltrepresentanter, sa Roscher i aktoratets prosedyre.
- LES OGSÅ: