Fortviler over kulturskatten: – Publikum møter sperringer, støv og støy

– Ideelt sett ønsker vi ikke å vise frem et kulturminne på denne måten. Men vi har ikke økonomi til å stenge, vi er nødt til å holde det åpent, sier Marianne Nielsen, direktør for Bymuseet i Bergen.

Med røtter tilbake til 1270, er Rosenkrantztårnet i Bergen regnet som Norges fremste renessansebygg. Tårnet, som er en del av Bergenhus festning, ligger strategisk plassert ved innseilingen til byens våg, og er et av de best besøkte landemerkene i byen.

Men det pågående restaureringsarbeidet (ekstern lenke) av tårnets fasader og tak viser ikke bare igjen i form av stillaser og hvite presenninger.

Besøkstallene har tatt betydelig skade av restaureringen.

Besøkstallet mer enn halvert

Fasiten etter årets seks første måneder viser en betydelig nedgang sammenlignet med i fjor. Mens 22.189 besøkte Rosenkrantztårnet fra januar til juni i 2017, hadde tallet sunket til 14.857 så langt i år.

I perioden var de samlede inntektene for Rosenkrantztårnet 910.468 kroner. I samme periode i 2018 har inntektene sunket til 379.453 kroner, opplyser bymuseet.

Det betyr et inntektsfall på nesten 60 prosent.

– Tårnet burde ha vært stengt mens arbeidet pågår, men det har vi rett og slett ikke råd til, sier direktøren.

Bekymringsmelding til departementet

Tidligere i år var museet nærme å måtte si opp flere ansatte som følge av betydelige økonomiske utfordringer. Nielsen legger ikke skjul på at det kan bli oppsigelser etter at regningen for den labre sommersesongen er gjort opp.

– Vi har veldig stram økonomi og lever med trusler av nedbemanning. Hver kroner teller, så såpass store inntektsbortfall som dette, får store konsekvenser for oss videre, sier Nielsen.

Derfor sendte direktøren i juli en bekymringsmelding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hun mener restaureringen må skje kjappere, og at noen må ta ansvar for inntektsbortfallet og de økte kostnadene Bymuseet opplever i forbindelse med restaureringen.

Får ikke solgt spesialomvisninger

Museet belager seg i stor grad på inntektene fra billettsalg og salg i museumsbutikken, i tillegg til overføringer fra staten. Omtrent 30 prosent av budsjettet kommer fra salget, som også har sunket drastisk dette året.

– I tillegg til inntektsbortfallet har vi hatt økte kostnader med renhold og skilting. Selv om inntektene går ned, kan vi av sikkerhetsgrunner ikke redusere bemanningen. Lønnsutgiftene våre er derfor konstante. Å selge spesialomvisninger og events i Rosenkrantztårnet i anleggsperioden er vanskelig, sier Nielsen.

Det er departementet som står bak tildelingen av restaureringsmidler til Rosenkrantztårnet.

Med dagens takt i tildeling av penger gjenstår det ifølge Nielsen fem til åtte år av arbeidet.

– Problemet kan løses ved å øke bevilgningene betydelig, slik at takten på prosessen kan økes. Slik vi har forstått det, står det ikke på manglende arbeidskraft og kompetanse, men penger, sier Nielsen.

Departementet vil avvente til saken er behandlet

Murerarbeidet kan bare utføres mellom april og september, da temperaturene tillater det. Det sammenfaller også med høysesongen for turistbesøk.

Nielsen mener Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør ta regningen for inntektsbortfallet.

– Nå er det vi som sitter igjen med konsekvensen ved bortfallet.

Fungerende regiondirektør for Statsbygg, Kristin Vollan, forteller at restaureringsarbeidet skal være ferdig i 2020. Hun vet ikke hvor bymuseet har fått tallene som vil tilsi at det vil ta fem til åtte år.

– Samtidig er det vanskelig å garantere for vi er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet, sier Vollan.

Totalrammen på renoveringen er på 69 millioner kroner. Foreløpig har Statsbygg blitt tildelt 24 millioner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en e-post at bekymringsmeldingen fra Nielsen er til behandling. De ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.