Forsvaret satte fregatt på land med vilje

HAAKONSVERN (NRK): Forsvaret forklarte på en pressekonferanse at slepebåter har blitt brukt for å hindre fregatten fra å skli fra land.

Dieselsøl etter fregattkollisjon

PÅ LAND: Området rundt Stureterminalen er svært bratt under vann.

Foto: Kystverket

SISTE: Fartøyet har ligget stabilt siden litt før klokken 20 i kveld. Det drilles fortsatt hull i berget for å lage fester til bolter på land, og det sveises for å få festepunkter på skroget, opplyser kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret Torill Herland rett før klokken 21.

Det er ingen om bord på fregatten - alt arbeidet utføres eksternt. Herland forteller at det kommer til å jobbes hele natten.

Det vil være spesielt kritisk for fregatten klokken 23 i kveld, på grunn av flo i området.

– Nå gjør vi alt vi kan for å sikre fartøyet. De som observerer vil nå se at vannet stiger, men det er ikke fordi fartøyet synker. Dette er rett og slett fordi det flør, forteller Herland.

Det er uvisst om fartøyet vil bli liggende eller synke etterhvert som det flør.

– Vi vet ikke om fartøyet blir liggende, om det vil flytte på seg eller om det vil synke. Vi vet for lite om skadeomfanget til å kunne beregne hvordan dette kommer til å gå, men vi følger det nøye, forteller Herland.

Havarikommisjonen skal granske ulykken

Forsvaret holdt klokken 13 en pressekonferanse om ulykken der fregatten «KNM Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola».

Representanter fra Sjøforsvaret forklarte mer om hendelsesforløpet, særlig i etterkant av ulykken. Statens havarikommisjon vil granske ulykken. Av hensyn til etterforskningen var Sjøforsvaret sparsommelig med informasjon om hvordan ulykken kunne oppstå.

Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes forklarte at en tredje båt, en slepebåt, ikke var involvert i ulykken. Fartøyet var i transitt på vei sørover.

– Fartøyet manglet styreevne etter hendelsestidspunktet. Skipet hadde blitt påført skader over og under vannlinjen. Skadene under vannlinjen gjorde at fartøyet ikke lenger var stabilt, sier kommandør Sigurd Smith i Sjøforsvaret.

  • Følg direktesendingen her:

– Fare for å synke

Fregatten hadde på dette tidspunktet ikke lenger tilstrekkelig flyteevne, ifølge Smith. Det ble derfor besluttet å sette fartøyet på grunn.

– Området i nærheten er relativt bratt, med få flate områder. Vurderingen vår var at det var en overhengende fare for at fartøyet kunne skli vekk fra land og deretter synke.

Sjøforsvaret forklarer til NRK at det nå drilles bolter ned i grunnen for å få fartøyet til å ligge stabilt på grunnen.

– Fartøyet må ligge stabilt for at det senere skal kunne tømmes for vann. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta, sier kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, Torill Herland.

Deretter vil det bli aktuelt å legge magnetmatter for å tette igjen lekkasjen, opplyser Sjøforsvaret til NRK.

Slepebåter dytter fregatten på grunn

SLEPER: Her blir fregatten slepet inn mot land.

Foto: Ole Andrè Lagmandokk / NRK

Sjøforsvaret satt inn slepebåter for å holde fregatten inn mot land og hindre det fra å kantre.

Totalt ble åtte personer i besetningen om bord KNM Helge Ingstad skadet i ulykken. Kontreadmiral Stensønes opplyste i pressekonferansen at to personer fremdeles var på Haukeland sykehus lettere skadd. Ytterligere seks personer ble sendt på legevakten. To personer var fremdeles der, men fire andre var tilbake på Haakonsvern.

Usikkerhet om sender var påskrudd

Fregatten er et operativt fartøy i Nansenklassen. Disse skipene er spesielt utstyrt for å jakte ubåter, og er utstyrt med følgende våpen: Evolved Sea Sparrow-missil (ESSM) med Vertical Launcher System (VLS), nye sjømålsmissil (NSM), Sting Ray-torpedoer, OTO Melara-ka​non og synkeminer.

– Ingenting tyder på at våpnene om bord kan føre til en ulykke, sier Stensønes.

Det har vært spekulert om fartøyet hadde sin Automatic identification systems-sender (AIS) avslått. På nettstedet Marine Traffic, som samler inn dataene fra AIS, var fartøyet usynlig frem til ulykkestidspunktet. Kontreadmiral Stensønes forklarte at dette var normalt for marine fartøy.

– AIS er påskrudd hvis vaktsjef på skipet mener at det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. Men det er vanlig at AIS-senderen av avskrudd, sier Stensønes.