Vi venter på svar lenge, og det er litt kjedelig å vente, for man vet ikke hva man får til svar. Og hvis man får nei så er det veldig dårlig og da er man redd for å gå tilbake til landet sitt. Og hvis vi får svaret ja så får lillebroren vår som er syk litt mer hjelp.
Noen ganger tror jeg at moren min vet at vi har andre avslag også hun sier ikke til meg fordi hun, fordi hun vil ikke bli, fordi hun vil ikke at jeg skal bli lei meg.
Jeg er ikke født i noe sted. Jeg ble født i Etiopia, så tok mamma meg i magen igjen. Så kom jeg til Italia. Så ble jeg født i Italia. Så tok hun meg i magen igjen når jeg var ni år, så ble jeg født i Norge. Så jeg er fra Norge.
Fra hjemlandet mitt husker jeg lekene mine… Vennene mine. Når det blei regn så kom vannet fra taket og gikk ned i huset.
Jeg stod på ski i dag. For første gang i livet mitt. Og det var gøy. Jeg var så glad at jeg kunne skli derfra 100 ganger!
Å vente. Jeg føler at det er hverdagen min på en måte da. At det er sånn der veldig spesielt.