Når vi leser eller hører om en forsker eller en forskergruppe som ved nøyaktig og grundig gransking er kommet fram til et eller annet resultat, skal vi alle bøye oss i støvet og ta forskernes uttalelser til etterretning.
Det er vi også tilbøyelige til å gjøre, og det er i hvert fall tydelig at journalister er underlagt forskernes autoritet. For vi registrerer nesten aldri skeptiske spørsmål om forskningsresultatene er riktige, eller om hvorfor i all verden det er så viktig å få vite det de forteller oss.
Nå har jeg lest om en flokk vitenskapsmenn – heldigvis er de ikke norske, men britiske - som har kledt seg ut som Albert Einstein og som halloweenfigurer, sånne skremmefigurer som særlig amerikanerne er så glade i .
Det har de selvsagt hatt en mening med. De ville nemlig finne ut om kyr ser forskjell på gode og dårlige bønder. Først lekte vitenskapsmennene bønder. Noen ga kyrne mat og noen gjorde det ikke, og de ble riktig begeistret da det viste seg at kyrne etter en tid foretrakk dem som ga dem mat.
Så var det de kledte seg ut som bl.a. Albert Einstein, uten at det helt fremgår av
beretningen hva han egentlig hadde med jordbruk å gjøre. Halloweenfigurer er heller ikke helt naturlige deler av et sunt og produktivt landbruk. Men de kledte seg altså ut.
Stor var så den vitenskapelige begeistring da vitenskapsmennene kunne konstatere at hverken kyr eller okser lot seg lure. Buskapen foretrakk fortsatt dem som hadde gitt dem mat, m.a.o. de "gode" bøndene, selv om de hadde prøvd å forvirre dem også med fargesprakende overaller.
Kunnskapen om at kyr foretrekker snille personer som gir dem mat i stedet for slemme som ikke gjør det, kan så forskerne bruke til å fastslå at kyr er mer produktive og medgjørlige når de blir stelt av folk som gir dem mat.
Så er det spørsmålet melder seg: Var det nødvendig med en grundig vitenskapelig undersøkelse utført av av en stor gruppe vitenskapsmenn – og kanskje kvinner for å fastslå det? Er det ikke egentlig forholdsvis opplagt?
Dersom de ikke uten videre ville godta sine egne eller andres antakelser, kunne de jo ha spurt en rekke erfarne gardbrukere om kyrnes vaner og atferd, så hadde de spart en masse anstrengelser. Men bønder er jo ikke vitenskapelige, og dermed er vel ikke deres kunnskaper gode nok målt med vitenskapens strenge mål.
Men spørsmålet om hvorfor gjenstår likevel, ved siden av det kanskje enda viktigere spørsmålet : Hvor lenge vil forskerne opprettholde sin tyngde og autoritet før enda flere av oss sier som i eventyret: "De har jo ingen klær på!"
25.januar 2002
Dagfinn Malt