Forskere fant tonnevis med søppel i havet

Opptil ti tonn søppel per kvadratkilometer. Det er fasiten etter Havforskningsinstituttets kartlegging av havbunnen. At mesteparten av søppelet er plast, er spesielt alvorlig. – Plast brytes veldig sent ned, sier seniorforsker Einar Grøsvik.

Søppel i skjærgården

TOPPEN AV ISFJELLET: Avfallet man ser i strandsonen, er bare en liten del av alt søppelet som forsvinner i havet.

Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet

Søppelet hoper seg opp på havbunnen, og både fisk og sjøfugl blir rammet av forsøplingen. Ferske tall fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) viser at det er plastrester i magen på tre prosent av torsken langs kysten.

Bjørn Einar Grøsvik

– OVERRASKET: Seniorforsker Bjørn Einar Grøsvik mener mengdene plast i havet er et alvorlig miljøproblem.

Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Minst like skremmende er resultatene fra en ny kartlegging av deler av havbunnen.

Vi var ikke helt forberedt på hva vi ville finne. Men dette var mye.

Seniorforsker Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet

– Brytes veldig sent ned

– Det ligger store mengder søppel på havbunnen. Lokalt kan mengdene søppel komme opp i nærmere ti tonn per kvadratkilometer, sier seniorforsker Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

– Dette er alvorlig fordi plast brytes veldig sent ned. Det blir liggende i havet i uoverskuelig fremtid.

I snitt er søppelmengden i undersøkelsesområdet 200 kilo per kvadratkilometer, langt mer i områder utenfor byer og havner med stor skipstrafikk.

– Marin forsøpling er blitt et kjempeproblem. Havrommet er en av våre viktigste ressurser. Vi er nødt til å tenke helt annerledes i fremtiden, sier nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.

Forskningsfartøyet Johan Hjort

PÅ TOKT: Kartleggingen av havbunnen ble gjort i månedsskiftet juli/august på forskningsskipet «Johan Hjort».

Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Funnet ned til 1400 meters dyp

Forskerne antar at den største mengden stammer fra havbasert industri, spesielt fiskeribransjen.

De fleste observasjonene er gjort i marine daler på 200-300 meters dyp på kontinentalsokkelen, men det er også funnet mye avfall helt ned til 1400 meter.

– Ble dere overrasket over mengdene?

– Ja, det må jeg si. Det er ikke gjort så mange slike undersøkelser, så vi var ikke helt forberedt på hva vi ville finne. Men dette var mye, sier Grøsvik.

Havsule med tau i nebbet

SØPPEL I NEBBET: På forskningstoktet i månedsskiftet så forskerne hele seks havsuler med tau eller plast i nebbet. Her er en av dem.

Foto: Justin Gwynn / Statens strålevern.

Bygger reir med avfall

Forsøplingen har ført til at sjøfugl har begynt å bruke stadig mer søppel i reirbyggingen. På et fuglereservat vest for Wales er det beregnet at fuglene har brukt 18 tonn med plast og søppel i reirene.

Ola Elvestuen

KREVER HANDLING: Ola Elvestuen (V) mener havområdene er forsømt i lang tid og må tas bedre vare på.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

– Tilsvarende ser vi også på Runde. Der ligger det masse tau og garn som fugler kan sette seg fast i. Spørsmålet er hva de har i magen, sier Grøsvik.

Mulighetene for opprydning på havbunnen er sterkt begrenset, ifølge forskeren. Han mener innsatsen må rettes inn mot ytterligere forsøpling.

– Må mobilisere på alle plan

Stortinget har bedt regjeringen innføre et delvis forbud mot mikroplast , som er plastbiter på mindre enn fem millimeter.

Elvestuen mener dette er en god start, men på langt nær nok. Han mener den eneste løsningen er en helhetlig politikk for å redusere den totale avfallsmengden.

– Marin forsøpling er nå blitt en egen post på statsbudsjettet, men innsatsen må trappes betydelig opp. Vi er nødt til å mobilisere på alle plan, helt ned til enkeltpersoner og opp til internasjonalt samarbeid.