Forskere bruker DNA for å finne havets viktigste økosystemer

For første gang tar norske forskere i bruk DNA for å kartlegge korallrev.

– DNA brukes blant annet i kriminalsaker, men å lete etter ulike organismer sitt DNA i vann er helt nytt, forteller forsker Tina Kutti ved Havforskningsinstituttet.

Sammen med forskere ved Norce forsøker forskerne ved Havforskningsinstituttet å finne en sammenheng mellom mengden miljø-DNA korallen lekker ut og størrelsen på korallrevene.

Filtrerer ut korallens DNA

Korallrev slipper ut DNA når det puster og vokser – på samme måte som mennesker.

Fra forskningsfartøyet MS «Hans Brattström» samlet forskerne inn vann fra sundet Langenuen mellom øyene Tysnes og Stord i Hordaland.

– Vi samlet inn ti liter vann i fem områder der vi vet det finnes mye korall, og deretter i fem områder vi vet at det ikke lever korall. Vannet blir så filtrert ved hjelp av et filter som kun slipper gjennom vann, og ikke DNA, sier Kutti.

Tidligere brukte forskerne en fjernstyrt undervannsrobot for å kartlegge korallrev. Men dette var både tidkrevende og dyrt, forteller Kutti.

– Vi håper dette kan være en rask, billig og enkel måte å øke kunnskapen om hvor det vokser store korallrev.

Ifølge henne vil det også gi en bedre forståelse for hvordan endringer i miljøet kan påvirke korallrevene.

– I dette tilfellet vil vi for eksempel kunne bruke metoden for å unngå at det etableres oppdrettsanlegg i områder hvor det finnes mye korall. Avfall fra anleggene kan nemlig være skadelig for korallrevene.

– Viktig å beskytte havets matfat

Seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF, Fredrik Myhre, forteller at om lag 0,1 prosent av leveområdene i havet er korallrev.

– Det høres lite ut, men 25 prosent av dyrelivet i havet lever i tilknytning til disse korallrevene.

Også for oss mennesker er korallrevene viktig.

– De er rike fiskeplasser og viktige oppvekstområder og matfat for en rekke dyrearter. Korallrevene kan også fungere som en fysisk barriere som demmer opp for bølgepåvirkning og erosjon som kan skade infrastruktur i lokalsamfunn.

Dette gjelder spesielt de tropiske korallrevene, forteller Myhre.

Myhre tror den nye metoden kan bli en gave for dem som skal kartlegge korallrev – dersom den viser seg å være like nøyaktig som de fjernstyrte undervannsrobotene.

– All teknologi som kan føre til at vi får mer kunnskap om havet, uten å ødelegge for dyrelivet som finnes der, heier vi frem. Også er det avgjørende at kunnskapen som hentes inn fører til at vi tar bedre vare på havet.

På genetikklaboratoriet på Norce i Bergen vil forskerne om noen uker isolere DNA fra filtrene.

Prøvene vil så gå gjennom en maskin som måler eksakt hvor mye korall-DNA hvert filter har fanget opp.

– Hvis vi lykkes med å utvikle denne metoden for korallrev, kan vi senere bruke den til å kartlegge andre viktige økosystem, forteller Kutti.

• Les også: Se kartet: Her vil den fryktede arten invadere Vestlandet