Forsinket fest med Gahan & co

VESTLANDSHALLEN: På scenen fremstår trioen i Depeche Mode som en pussig gjeng. Ytterst til høyre står «bassist» Andrew Fletcher anonymt bak keyboardet sitt, uten å gjøre stort mer ut av seg enn innimellom å klappe mot publikum. På motsatt side står gruppens skjøre geni, Martin Gore, og lirer av seg mesterlige riff og elegant spinkle soloer med sitt klassiske lidende ansiktsuttrykk.

Og helt i front: Ringmester Dave Gahan. Djevel og gentleman i samme person. Blir tilbedt av fansen og nyter hvert sekund. Eks-heroinisten slanger seg sensuelt i takt med musikken og ser ut som om han ønsker å forføre alt av både hun- og hankjønn i salen.

Dristig åpning

I Vestlandshallen lyktes han bare delvis. Gruppen startet vågalt med tre nye låter på rappen, men materialet fra «Sounds Of The Universe» har ikke rukket å få klassikerstatus ennå. Publikum klappet høflig, selv om flertallet ikke lot seg rive med for alvor før klassikeren «Walking In My Shoes» kom som nummer fire og «A Question Of Time» fulgte opp kort etter. Vokalist Gahan hadde for lengst kastet jakken og jobbet iherdig, og lyden i fotballhallen var overraskende bra.

Midtveis tok sjef Gore over mikrofonen selv og roet det hele ned med balladene «Insight» og «Home», begge fra bandets desidert mørkeste periode («Ultra» fra 1997). Som vokalist er han en helt annen enn Gahan, men den skjøre og lyse stemmen bærer forbausende bra gjennom hele hallen. Det var også på disse to låtene at bandet beveget seg lengst vekk fra originalversjonene.

Hitparade mot slutten

Gahans «Miles Away» fremstod som konsertens svakeste punkt, men derfra og ut var det ren seiersgang. Fra enkel synthpop i «Policy Of Truth» til beinhard rock i brutale og mørke «I Feel You», fulgt av kveldens desiderte høydepunkt, «Enjoy The Silence» fra albumet «Violator». 8000 synger og danser, og Gahan er i sitt ess som dirigent ytterst på catwalken. Like etter blir det gåsehud og hav av hender under majestetiske «Never Let Me Down Again». Der og da er det ikke langr fra Vestlandshallen til Pasadena Rose Bowl.

Ekstranumrene er selvsagt fra det gladmørke 80-tall. Gore serverer kveldens eldste låt, «Dressed In Black», solo, før «Stripped», «Behind The Wheel» og selvsagt «Personal Jesus» avslutter det hele. Hvis det var noen publikummere som holdt igjen hele konserten, sprakk de fullstendig da og ga seg hen i ekstase.

Litt for reserverte

Utrolig flott og gjennomtenkt video- og lysshow, designet av selveste Anton Corbijn, gjorde konserten til en stor visuell opplevelse, noe man neppe hadde fått full effekt av på Koengen i juli i fjor. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

LES MER: Utsetter Koengen-konsert på grunn av sykdom

Dersom Depeche Mode hadde turt å slippe seg litt mer løs og ha det enda mer gøy på scenen, kunne det blitt en begivenhet det ville gått gjetord om i år fremover. Noen få «thank you, Bergen» og litt mumling var alt Dave Gahan & co serverte mellom låtene.

Uansett - i høyeste grad en trivelig kveld med et av rockens mest særpregede band.