I lengre tid nå har alle arbeidsmiljøundersøkelser gått ut på at trivselsfaktoren måtte heves for at sykdomsfravær og utbrenthet skulle motvirkes.
Snille ledere som tok seg av oss og sørget for at vi fikk billetter til treningsstudio, at de sosiale behovene på arbeidsplassen ble ivaretatt og i det hele tatt passet på at vi hadde det koselig og trivelig på jobben, var idealet.
Nå har det jo vist seg at selv om alt dette er tatt meget alvorlig både av forskere og ledere, så har det ikke hjulpet, og nå har NHO – som er nærlingslivstoppenes organisasjon - så smått begynt å sette bremsene på.
Ganske forsiktig til å begynne med riktignok, for at det ikke skal bli for mye bråk av det, så de har i første omgang tatt for seg skoleverket. På et seminar "om trender i norsk utdanningspolitikk" har en professor tatt for seg det negative ved å trives. Skoleelever bør ikke trives for godt, sa han, for mange av dem trives til stryk.
Vi hører til stadighet om barn som kommer hjem og forteller hvor kjekt de har det på skolen, hvor "kul" læreren er og det alt det rare de foretar seg i skoletiden. Det er få som forteller hva de har lært og hvor dyktige lærerne er til å gi dem nye utfordringer, og det er nettopp det som er saken.
Det er nemlig en stor misforståelse at stor trivsel fører til gode eksamensresultater, og når alt kommer til alt er det derfor elever går på skolen. For at de skal lære mest mulig som de senere kan ta i bruk når de kommer ut i arbeidslivet og hverdagslivet. Tivisel skaper kjedsomhet, sier professoren.
Så nå vet vi det, hvis vi trives for godt, fører det til at vi kjeder oss, og hvis vi kjeder oss, trives vi ikke. Det er en misforstått snillisme som preger skolen i dag, og som fører til at elevene ikke lenger tror at det er viktig med faglige resultater.
En svensk rapport fastslår at Norge ligger femten år etter Sverige når det gjelder forståelsen av hva skolen betyr for nasjonens framtid, og professoren er helt enig.Vi er til og med den siste Sovjetstat der skolepolitikken er sentralisert og under sterkt innflytelse fra lærerorganisasjonene, sier han.
Det er ikke til å undres over at Utdanningsforbundsleder Hjetland er sterkt uenig. Det er slett ikke for mye trivsel og hygge i norsk skole, sier hun, og det er viktig at elevene føler seg trygge og motiverte. Så nå kan de diskutere det en stund.
Nå har det jo også lenge vært påpekt at elevene mistrives i de norske skolene på grunn av dårlige toalettforhold, murpuss som faller i hodet på dem og lærere som er overarbeidet, men dersom poenget er at man skal læres og ikke trives, så er det gjerne ikke så galt om elevene på et tidlig tidspunkt lærer noe om økonomiske vanskeligheter og politiske realiteter.
Og ifølge professoren på NHO-seminaret er det gjennom god læring de virkelig trives. Nå er det jo ikke tilfeldig at det nettopp er på et seminar i NHO-regi disse formastelige tankene blir kastet fram. For NHO forvalter arbeidsplassene våre, og hvis det blir vellykket med litt mindre trivsel og kos i skolen, kan det hende at vi møter problemstillingen igjen i arbeidsmiljøforhandlinger – eller for den saks skyld ved neste års lønnsoppgjør.
13.juni 2002
Dagfinn Malt