Folkehelseinstituttet: DNA på Monika stammet neppe fra PC

Tre sikre DNA-treff av tiltalte Donatas Lukosevicius er funnet på Monikas kropp og klær. Sjansen for treff på en annen ubeslektet mann er ikke større enn 1 til 100.000.

Tiltalte i Monika-saken

DNA-FUNN: Tre funn av tiltalte Donatas Lukosevicius er gjort på Monikas kropp og klær. Eksperter sår tvil om teorien som forsvarerne Aasmund O. Sandland og Ann Turid Bugge håper skal frikjenne ham. Bildet er tatt under rettssakens andre dag.

Foto: Breistein, Emil / NTB scanpix

DNA-ekspert Eirik Natås Hansen fra Folkehelseinstituttet (FHI) vitnet i dag om funnene etter at Monika-saken ble gjenopptatt i 2014.

I 2011 ga DNA-analysene ingen resultat. Men to år senere hadde FHI fått bedre analyseverktøy. Dermed kunne ekspertene foreta tre parallelle, nye analyser.

FHI hadde 14 prøver fra Monikas kropp, klær og åstedet. På tre av dem er de sikre på at DNA stammer fra tiltalte Donatas Lukosevicius: På hennes høyre håndflate , høyre fingre og på singleten hun gikk i, fortalte Hansen. Ytterligere syv prøver kunne også inneholde tiltaltes DNA, uten at FHI kan slå det fast.

– Sjansen for at profilen skal tilhøre en annen mann, er ikke større enn én til 100.000, sa han.

– DNA borte etter åtte dager

Hansen kommenterte også analysene av PC-en som Monika spilte på kvelden før hun døde. Forsvarer Aasmund Sandland mener at DNA-et fra Lukosevicius kan ha smittet over fra denne maskinen fordi det var en maskin den tiltalte hadde eid, og som han ga til Monika da han flyttet ut en måned tidligere.

Sandland har i retten gjentatte ganger pekt på den aktuelle PC-en som sannsynlig kilde til oversmitte av DNA, noe han har ment kan sannsynliggjøre at tiltalte ikke nødvendigvis var i leiligheten den dagen åtteåringen døde.

DNA-eksperter

SPORVITNER: Mandagen er viet til Monika-sakens viktigste spor: Tiltaltes DNA funnet på Monika Sviglinskaja (8). Fra v. Eirik Natås Hansen og Bente Mevåg fra Folkehelseinstituttet og Hans Geir Eiken fra rettsmedisinsk kommisjon.

Foto: CHRISTIAN LURA / NRK

Ekspertene tok fem DNA-prøver av PC-en i 2015. Da hadde den ligget i en pose hjemme hos Kristina Sviglinskaja, angivelig ubrukt siden Monika døde.

– I en av prøvene var det nok DNA til å si at den inneholder meget små mengder DNA fra tiltalte, sier Hansen.

DNA-et hans ble funnet mellom tastene på venstre del av tastaturet.

Men det er lite sannsynlig at dette DNA-et kan ha smittet over på Monika en måned etter at tilttalte sist brukte PC-en i 2011, ifølge fagdirektør Bente Mevåg ved FHI.

– En stipendiat hos oss har testet PC-tastaturer for å se hvor lenge det finnes DNA fra en tidligere bruker når tastaturet benyttes av en annen person. Etter åtte dager finnes det ikke DNA fra bruker nummer én på tastene. Det er celler mellom tastene, men man får ikke disse cellene opp på hendene ved normal bruk, sa Mevåg.

– Det kan bevises at Monika brukte PC-en i 25 dager. Hvor sannsynlig er det da at hun har fått DNA-et til en tidligere bruker på seg, ville aktor Benedicte Hordnes vite.

– Man ville ikke forventet at det ville være fremmed DNA igjen. Monikas DNA ville være dominerende. Og prøvene vi har tatt, viser jo det, svarte Mevåg.

– Glipp i etterforskningen

Sandland sier til NRK at det er gjort andre undersøkelser der DNA er blitt værende lenger enn de åtte dagene som FHI viser til.

– Dette med DNA-smitte er et felt i utvikling. Sånn sett er denne saken viktig også for kommende etterforskninger, sier Sandland.

Han tror det ville vært mer DNA fra hans klient på PC-en om prøvetakingen var blitt gjort i 2011, og ikke fire år senere.

– Det må åpenbart kalles en glipp i etterforskningen, sier Sandland.

Han spurte ekspertene:

– Gitt at vaskerutinene ikke ble fulgt: kan man utelukke at tiltaltes DNA ikke skyldtes oversmitte?

– Nei, jeg kan ikke utelukke det, men det krever at det fantes et punkt som tillot overføring, svarte Mevåg.