Hopp til innhold

Hjemreisen til KNM «Helge Ingstad» er over

HANØYTANGEN (NRK): Etter en enorm frakteoperasjon på en uke er KNM «Helge Ingstad» er fremme på Haakonsvern.

KNM Helge Ingstad ankommer Haakonsvern

Den havarerte fregatten KNM «Helge Ingstad» er trygt tilbake på marinebasen på Haakonsvern i Bergen.

Foto: Jakob Østheim / Sjøforsvaret

Tirsdag denne uken startet arbeidet med å heve KNM «Helge Ingstad» etter kollisjonen med tankskipet «Sola TS» 8. november i fjor.

Lørdag ble fregatten plassert på en enorm lekter, og nå er den siste etappen i bergingsaksjonen over: Å frakte krigsskipet hjem til marinebasen Haakonsvern.

Søndag formiddag ble de 16 kjettingene som har holdt fregatten oppe av kranlekterne kuttet. Rundt klokken 18.30 søndag startet ferden mot Haakonsvern.

– Det er gode værforhold. Å gjøre et slik slep er som et rutineoppdrag å regne, og kan ikke sammenlignes med den krevende og komplekse operasjonen i forkant, sier bergingsleder Anders Penna i BOA.

Rundt klokken 19.30 passerte KNM «Helge Ingstad» Sotra. Fregatten var fremme på Haakonsvern like før klokken 23.

– Alt har gått fint. Vi er veldig glade for å ha fått fregatten hjem igjen, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.

For Penna var det spesielt å sette punktum for en snart fire måneder lang bergingsoperasjon.

– Det er en veldig god følelse å være ferdig. Det har vært en krevende oppgave med mange folk i sving. Med tanke på at vi skulle ta vare på folk, miljø og materiell, vil jeg si at vi har løst oppgaven helt perfekt, sier Penna.

Blir møtt av spyleslanger

Når fregatten er på plass skal den gjennom en grundig rengjøring.

– Siden fregatten har ligget så lenge under vann har den begynt å ruste og forvitre. Etter den er spylt, skal den behandles med konserveringsmidler, opplyser Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.

Se detaljert plan for hevingsarbeidet i faktaboksen:

Flyttet hevingen

Onsdag denne uken ble hele hevingsoperasjonen flyttet fra havaristedet til Hanøytangen, med fregatten hengende i 16 kjettinger fra kranlekterne «Rambiz» og «Gulliver».

Fregatten var fremme allerede torsdag formiddag ved Hanøytangen, som ligger 30 kilometer sør. Området her er mindre utsatt til for dønninger, noe som er gunstig når kranlekterne må løfte fregatten synkront.

Natt til lørdag var hevingsoperasjonen i en svært kritisk fase. Da lekteren ble sunket åtte meter under havoverflaten, samtidig som fregatten ble løftet over.

Mannskap som var med under kollisjonen gikk om bord torsdag for å tømme fregatten for vann.

UNDERVEIS: Fregatten på vei mot Hanøytangen. VIDEO: TV 2

– Vi har fortsatt to døgn med intens jobbing igjen, sa hevingsleder Anders Penna i BOA på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

Fredag morgen forteller Forsvaret at fartøyet er lettet med 630 tonn siden torsdag ettermiddag, og at den vil være ferdig hevet lørdag. Går alt som planlagt, er KNM «Helge Ingstad» endelig tilbake på Haakonsvern søndag.

– Det kommer til å bli utrolig sterkt, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.

Diesel i sjøen

En rekke fartøy deltok i flyttingen fra havaristedet til Hanøytangen, som foregikk ved at kranlekterne bakket med KNM «Helge Ingstad» hengende på tvers av kjøreretningen.

Det ble oppdaget noe diesel i sjøen natt til fredag, opplyser Forsvaret. Dieselutslippet blir fanget opp av oljelenser, og Forsvaret opplyser om at det gjøres arbeid med å unngå videre utslipp.

Dykkere har begynt opprydning på havaristedet i Hjeltefjorden, meldte Forsvaret i en oppdatering torsdag formiddag.

Unik hevingsoperasjon

Bergingsoperasjonen av KNM «Helge Ingstad» er helt unik, forteller Anders Penna i BOA, som leder hevingsarbeidet der rundt 300 personer er involvert.

– Et fartøy har aldri vært løftet på den måten som «Helge Ingstad» skal heves på, så dette er noe helt nytt. Vi skriver vår egen lærebok mens vi holder på, sa Penna før jobben ble påbegynt.

Tirsdag morgen ble fregatten løftet opp fra bunnen. Kjettinger ble festet og vaierne til land ble kuttet. Etter dette har de to kranlekterne «Gulliver» og «Rambiz» og 16 kjettinger holdt fregatten oppe.

Fartøyet ble så rettet opp og hevet 1,5 meter, og tømt for en del vann.

KNM «Helge Ingstad» ved kai

VED HANØYTANGEN: Her foregår sluttspurten i hevingen.

Foto: STIAN SØRUM RØKENES / NRK
Slik var bergingen av KNM «Helge Ingstad» fra søndag 24. februar frem til onsdag 27. februar klokken 11.56.

TIMELAPSE: Hevingen på 34 sekunder.

Fryktet dønninger

Før operasjonen kunne starte var over 100 sjekkpunkter gjennomgått.

– Det er en uhyre kompleks operasjon som er planlagt på detaljnivå. Hovedfokuset er at ingen skal bli skadet. Utstyret er tungt. Kjettingene som brukes i løftet, veier 270 kilo per meter. Det er store krefter i sving, sa Penna.

Været er det som skaper størst usikkerhet underveis i redningsoperasjonen.

Fregatten har 16 enorme kjettinger trukket under seg, og disse skal festes til kranfartøyene.

Illustrasjon 1 heving av fregatt KNM Helge Ingstad
Foto: Vidar Kvien / NRK

Når de tre fartøyene henger sammen, blir de sårbare for bevegelser.

– Det er viktig at vi ikke får noe utakt i bevegelsene, så derfor er vi veldig bekymret for dønninger. De kommer ved nord- og nordvestlige vinder, sa Penna.

Hevingen ble utsatt flere ganger på grunn av været, og det var dønninger som var årsaken til at operasjonen ble flyttet til Hanøytangen.

Kastevinder er også uheldig for arbeidet, og det var på forhånd beregnet at en trengte fem-seks dager med østavind for å få fregatten opp på lekteren.

– Det vil ta tre til fire dager å få «Helge Ingstad» så høyt opp at vi kan overføre fregatten til lekteren, sa Penna.

– Ett kritisk punkt

Fregatten var fylt med vann og lå med stor slagside. Penna og kollegene gjorde nøye beregninger for at den ikke skulle velte når den ble løftet opp.

– Det er ett punkt som er mest kritisk: Når vi skal løfte «Helge Ingstad» opp fra bunnen og ta hele vekten i kranene, sa Penna om denne delen av operasjonen, som viste seg å gå knirkefritt.

Anders Penna

OPERASJONSLEDER: Anders Penna leder arbeidet med å heve fregatten.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Kjettingene er festet slik at de ikke skal løsne eller rive med seg deler av det relativt tynne skroget. Det er også montert kameraer i toppen av kranene, som overvåker bevegelser i fregatten.

– Er det mulig å avbryte operasjonen underveis?

– Ja, vi har lagt grundige planer for alle eventualiteter. Vi har muligheter til å stoppe operasjonen og planer for hvordan vi skal gjøre det, sa Penna.

Den planen ble avslørt onsdag, da avgjørelsen om å flytte fregatten ble kjent.

Deler av etappen med KNM Helge Ingstad fra frakten mot Haakonsvern fra Hanøytangen, mars 2019.

SE FRAKTEN: Deler av etappen med KNM «Helge Ingstad» fra frakten mot Haakonsvern fra Hanøytangen, mars 2019.

Kjettinger og løftefartøy som brukes under heving av Helge Ingstad

160 TONN MED KJETTING: 16 slike kjettinger, på 30–50 meter, slynger seg under bunnen på Helge Ingstad. Bare en meter med kjetting veier 270 kilo. Diameteren er 11,4 centimeter.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Gasser og våpen

Det er montert målere som varsler dersom det lekker ut gasser fra skipet. Kilder kan være kloakk eller matavfall som finnes om bord.

– Det er heldigvis lite farlig materiell om bord, så vi er ikke bekymret for at det skal medføre fare for personellet på løftefartøyene. Men gassmålerne gir et varsel dersom det skulle være noe, sa Penna.

Det er også noen våpen om bord, men torpedoer og missiler ble fjernet og detonert tidlig i februar. Forsvaret har sagt at de vil prioritere å få våpnene fjernet eller sikret på et tidlig tidspunkt.