«Krydderdamene» kjemper mot dyster statistikk med kjeler og panner

MELAND (NRK): Fire av ti innvandrerkvinner er arbeidsledige. På et skolekjøkken i Nordhordland jobber Gulala Sharifi for å unngå å bli en del av statistikken.

Gulala Sharifi

– VELDIG BRA: Gulala Sharifi trives godt i prosjektet, der matlaging og norskopplæring går hånd i hånd.

Foto: Aurora Berg / NRK

På kjøkkenet til Meland ungdomsskole lager en gruppe kvinner kurdisk grønnsaksuppe. Senere på dagen skal suppen selges på en internasjonal kafe.

Oppskriften tilhører Gulala Sharifi. Hun kom til Norge fra Kurdistan for tre år siden.

– Vi hjelper hverandre på kjøkkenet. Det er veldig bra, sier Sharifi.

De forskjellige råvarene som skal brukes har gule post-it lapper med det norske ordet. Kvinnene gjør nemlig mer enn å lage mat, de lærer også norsk.

Flyktningvinner lager mat

STORTRIVES: Norce og Meland kommune har bare fått gode tilbakemeldinger fra kvinnene.

Foto: Aurora Berg / NRK

Vanlig kurs passer ikke for alle

37,7 prosent av innvandrerkvinnene var arbeidsledige 4. kvartal 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Langt flere kvinner enn menn er arbeidsledige.

En av de viktigste forutsetningene for å få jobb, er å kunne norsk. I Meland går språkopplæring og arbeidstrening hånd i hånd.

Meland kommune har fått 1,1 millioner kroner fra Hordaland fylkeskommune til å gjennomføre prosjektet «Ny introduksjonsordning for flyktninger». I tillegg har Norce fått 500.000 kroner i støtte fra Regional Forskingsfond Vestlandet til å forske på prosjektet.

Kommunen har valgt å kalle prosjektet «Krydderdamene».

– Vi så at dagens introduksjonsprogram passet veldig bra for noen, mens andre fikk lite utbytte av det, sier Cathrine Gangstø, integreringskonsulent i Nav Meland og prosjektleder i kommunen.

Cathrine Gangstø

ENGASJERT: Cathrine Gangstø, integreringskonsulent i Nav Meland og prosjektleder i kommunen, har fått et godt forhold til kvinnene i prosjektet.

Foto: Aurora Berg / NRK

Flyktningkvinnene i prosjektet har lite eller ingen faglig utdanning, og det fokuseres derfor på kunnskapene de har fra før.

– Disse kvinnene er helt rå på å lage mat, og det å kunne synliggjøre den ressursen er både en gave for oss og en gave for dem, sier Gangstø.

– Jeg vil ha fagbrev og jobb, så jeg kan hjelpe familien min, sier Sharifi.

Mer motivert til å lære

– Det er ofte lettere å forstå hva det snakkes om når du har det foran deg, enn bare å se det på en tavle, sier prosjektleder Elise Jensen.

Hun forteller at kvinnene i prosjektet er mye mer motivert til å lære, og møter opp med et smil hver dag.

– Elise hjelper meg med å snakke og forklarer hva det er på norsk, sier Sharifi med et smil.

Elise Jensen

PROSJEKTSJEF: Elise Jensen er prosjektleder og hjelper til med både matlaging og norskopplæring.

Foto: Aurora Berg / NRK

Vil inspirere andre

Hilde Danielsen er forsker ved forskningsinstituttet Norce, som leder prosjektet. Danielsen forteller at programmet allerede har vist gode resultater.

Hilde Danielsen

FORSKER: Hilde Danielsen er forsker ved Norce, og forteller at prosjektet allerede har positive resultater.

Foto: Leif Skaar

– De sa at de hadde lært mer på to måneder enn på to år, sier hun.

Hun forteller at flere av flyktningene sliter med å lære kun gjennom klasseromsundervisning.

– Målet med prosjektet er at det skal være til inspirasjon for andre kommuner i Norge, forteller Danielsen.

Store planer

Prosjektet legger opp til at kvinnene lærer det samme som hvis man går VG1 restaurant- og matfag.

– Når de er ferdige, vil de ha nådd en rekke kompetansemål. Hvis de søker jobb på en restaurant, vil restauranten vite hva slags kompetanse det er snakk om, sier Jensen.

Hun forteller at det også er planer om å starte et cateringfirma, slik at kvinnene kan selge maten de lager rundt i kommunen.