Flere eldre bruker opp pengene selv, lar det være mindre igjen til arvingene

Norske eldre har i år brukt oppunder seks milliarder kroner som ellers ville gått til arvingene. – Ingen vits i å la pengene ligge på kistebunnen, sier Ove R. Methlie (78).

Ove R. Methlie fra Bergen er en av mange pensjonister som har tatt opp rente- og avdragsfrie lån med egen bolig som sikkerhet.

TOK UT MILLIONER: Ove R. Methlie fra Bergen er en av mange pensjonister som har tatt opp rente- og avdragsfrie lån med egen bolig som sikkerhet.

Bergenseren er en av mange eldre som den siste tiden har tatt opp såkalte seniorlån, et midlertidig rente- og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig.

Låntakeren slipper å betale en krone på lånet så lenge han eller hun lever. Banken henter inn alle sine penger når kunden dør og boligen blir solgt.

Resultatet kan bli vesentlig mindre penger igjen til arvingene.

Nesten dobling av eldre låntakere

– Jeg tok ut fire og en halv million, forteller 78-åringen Ove Methlie, som sitter med en enebolig på Paradis i Bergen taksert til 12 millioner kroner.

– Den dagen vi går bort, har banken pant i huset som førsteprioritet. Så arvingene får mindre, ja, sier Methlie.

De er langt fra alene. Antall låntakere over 67 år har steget med rundt 90 prosent siden 2008.

En vesentlig del av økningen skyldes seniorlånene, som kan tas opp fra det året man fyller 60 år.

– Veldig økende etterspørsel

– Vi har opplevd en veldig økende etterspørsel etter seniorlån de siste årene. Bare i år er økningen på 14 prosent, sier kommunikasjonsdirektør Stig Tore Laugen i BN Bank, som er eid av Sparebank 1-bankene.

Årsakene til at eldre nå velger å bruke pengene selv, er mange. Ikke alle tar ut penger til eget forbruk.

– I vårt tilfelle var det en situasjon i familien som gjorde at vi måtte hjelpe til, sier Methlie.

Andre tar ut penger for å reise og kose seg i pensjonisttilværelsen.

Pensjonister i Syden

TIL SYDEN: En del av låntakerne bruker lån på å skaffe seg romsligere økonomi som også kan brukes til feriereiser.

Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Ifølge Laugen og BN Bank er dette de vanligste grunnene:

  • Behov for romsligere økonomi
  • Kjøp av bil
  • Oppussing
  • Gi arvinger forskudd på arv

– Som regel er det ganske fornuftige formål denne gruppen tar opp lån til, sier Laugen.

Økonomiprofessor advarer

Ola Honningdal Grytten

SKEPTISK: Professor Ola Grytten mener seniorlån er en svært dårlig løsning.

Foto: Trond Vestre / NRK

– Tar du opp et slikt lån, må du være klar over at du spiser av formuen mot en vesentlig ekstra kostnad, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Han anbefaler eldre som ønsker å frigjøre midler, til heller å selge boligen sin og kjøpe en billigere.

– Jeg tror ikke folk tenker over hva dette koster. Låner du f.eks. én million kroner til en effektiv rente på 4,5 prosent, vil lånet etter ti år ha steget til 1,5 millioner. Da har lånet spist ytterligere en halv million av formuen, sier Grytten.

Fikk ingen reaksjon hos barna

Ove R. Methlie og hans kone bekymrer seg ikke over at de bruker opp penger som ellers en gang ville ha tilfalt barna deres.

– Arvingene våre klarer seg bra. De har ikke bruk for pengene. De sitter med egne hus selv og har barn som er blitt voksne, sier Methlie.

– Hva sa de da de hørte om lånet?

– De sa det hørtes veldig fornuftig ut.

Ifølge BN Banks mann er det en ganske vanlig reaksjon.

– De fleste arvingene tror jeg er veldig positive til at foreldrene får litt romsligere økonomi. Arvingene har det ofte bedre enn foreldrene sine.