Geolog Øystein Jansen er nok litt over gjennomsnittet interessert i brosteinene i Bergen. Han er medforfatter på boka «Steinbyen Bergen», og reagerte med glede da han hørte om funnet, som bt.no først omtalte.
– Jeg måtte ned å gnikke på steinen! Den er slitt av tresko. Det er kultur, sier Jansen.
Utgravningsfeltet ligger i krysset Kong Oscars gate/Domkirkegaten ved Domkirkeplassen. Her skal en stor kum graves ned.
I forbindelse med oppussingsarbeidet har de gravd seg ca. 1.3 m ned i bakken, til det som kalles det middelalderske kulturlag. Her ble det sensasjonelle funnet gjort.
Fra Hanseatenes tid
Hanseatene la brolegning i Øvregaten i 1570, og i massene like over steindekket er det funnet etterreformatorisk keramikk med datering til tidlig 1600-tall.
– Det er ikke utenkelig at denne broleggingen er fra slutten av 1500- tallet eller begynnelsen av 1600- tallet, forteller arkeolog Katharina Lorvik.
Lorvik er arkeolog for Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som står for utgravingen.
Det er brukt alminnelig lokal stein i noe varierende form, men den er hel og fin. Steinene ligger i et lyst sandlag.
Kanskje er steinene fra strendene på Nordnes. Den hvite sanden steinen lå i kan være ballastsand fra Holland.
– Den blir nå tatt prøver av forteller Lorvik.
Den gangen tok de det de fant i røyser, på strendene og på markene. Steinen de har brukt der er omtrent en knyttneve stor
Begynte trolig med en elskerinne
I Bergen ble det lagt brostein nesten hundre år før Oslo, Købenahvn og London.
– Trolig er gaten som er funnet ved Domkirken et resultat av at kong Christian II fant seg en elskerinne i Bergen. Moren hennes, Sigbrit Willoms, var fra Holland og vant til brosteinsgater derfra, forteller Jansen.
Sigbrit skal ha forlangt at kongen fikk lagt brostein fra huset i Bergen og til Domkirken, slik at hun og datteren slapp å gå i søle og skitt eller på planker.
– Det er sensasjonelt å finne intakt brolegging fra den tiden der, så jeg ble jo helt hyper. Det er jeg stort sett når det gjelder brostein, sier Jansen.
Den gamle gaten er nå dokumentert, men fjernet. Steinen er tatt vare på.
– Den vil mest sannsynlig bli brukt på nytt andre steder i byen, forteller Katharina Lorvik.