Familievolden økte når oljearbeiderne mistet jobben

Krisesentre i fylker med mange oljearbeidere opplevde økt pågang under oljekrisen, viser en masteroppgave fra NHH. Studentene bak vil gi krisesentrene mer penger når arbeidsledigheten øker.

Omvendt voldsalarm

FRA KONFLIKTER TIL VOLD: – Veldig mange oppga at de hadde hatt konflikter tidligere. Når økonomien ble dårligere, eskalerte det fra høyt konfliktnivå til vold, forteller Monica Velde Viste ved krisesenteret i Stavanger.

Foto: Nils Skumsvoll

Da oljekrisen traff Norge midt på 2010-tallet, forsvant opp mot 60.000 jobber. Det rammet ikke bare Statoils inntjening og levekårene til tidligere oljearbeidere.

Det gikk også utover husfreden. Der oljekrisen rammet mest, langs Sør- og Vestlandet, gikk nemlig familievolden markant opp.

Det er konklusjonen i en masteroppgave (ekstern lenke) fra Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

Klara Råbu

OLJEKRISE OG VOLD: – Når du blir arbeidsledig blir du værende mer hjemme. Samtidig er du kanskje mer frustrert. Det kan i neste omgang føre til flere voldsepisoder, sier Klara Råbu.

Foto: Uken, NHH

26 prosents økning

Masterstudentene Klara Råbu og Christopher Markhus Poots har analysert tall fra Bufdir og Nav.

«Vi finner at den regionale økonomiske nedgangen etter oljeprisfallet økte antallet dagbrukere ved krisesentrene», konkluderer de.

Tydeligst var tendensen i Rogaland, Møre og Romsdal og Vest-Agder. Der økte antallet dagbrukere (ekstern lenke), personer som ba om hjelp og råd fra krisesentrene på dagtid, med i snitt 10 dagbrukere per 100.000 innbyggere hvert kvartal.

Det utgjør 26 prosents økning fra tiden før oljekrisen og den økte arbeidsledigheten slo inn.

Monica Velde Viste

STØTTER FUNNENE: Monica Velde Viste, leder ved krisesenteret i Stavanger.

Foto: Ingvild Lygren / NRK

Fra konflikter til vold

Oljenedgangen startet i 2014, og rammet hardere og hardere. Krisesenteret i Stavanger så tendensen midtveis i 2016, fortalte leder Monica Velde Viste til NRK. I dag sier Viste at økningen bare fortsatte utover året.

– Når oljefirmaene virkelig kjente på det, og begynte å si opp folk, så vi at den gruppen som var tilknyttet oljebransjen økte på senteret. Så det høres rimelig ut, det disse studentene har funnet ut, sier Viste.

Par som hadde konflikter fra før, opplevde at de eskalerte i takt med arbeidsledighet og økonomiske problemer.

– Veldig mange oppga at de hadde hatt konflikter tidligere. Når økonomien ble dårligere, og én eller begge mistet jobben eller gikk ned i lønn, så eskalerte det fra høyt konfliktnivå til vold, forteller Viste.

Oljekrise Vestlandet

I OPPLAG: En rekke oljeplattformer og forsyningsskip ble tatt ut av drift under krisen i oljenæringen.

Foto: John Arnt Nøstdal / NRK

Fikk ikke flyttet fra hverandre

Hun påpeker at man med god økonomi kan kjøpe seg ut av potensielle konfliktområder som husarbeid, eller til ting som kan være bra for forholdet, som barnepass og ferier.

En ytterligere trigger kan ha vært boligprisfallet, mener hun; at par som egentlig burde gå hver til sitt ikke fikk flyttet fra hverandre.

– Der man vanligvis hadde ordnet opp med advokat og familievernkontor og flyttet fra hverandre, så fikk de ikke solgt huset, fordi boligmarkedet ble så mye vanskeligere, sier Viste.

Mer fleksibilitet

Klara Råbu sier hun og medstudent Poots ikke fant tilsvarende økning i familievold i norske fylker uten oljerelatert virksomhet.

Råbu mener funnene deres bør føre til en endring i måten krisesentrene blir finansiert på, slik at det er mulig å bemanne opp i perioder med økonomisk nedgang.

– Man bør ha en fleksibel finansieringsordning som gir krisesentrene større ressurser når man ser sterk økning i arbeidsledigheten, mener hun.

Søk i valresultata

valg-dekorasjon