Hopp til innhold

Enkle tiltak fikk over 400 flere innvandrerkvinner til å ta livmorhalsprøve

Legene hadde høy terskel for å spørre, og kvinnene manglet informasjon. Så hang en doktorgradsstipendiat opp plakater om livmorhalskreft på venterommet.

Livmorhalskreft plakat

PLAKAT PÅ VENTEROMMET: Denne plakaten ble hengt opp på 40 legekontorer i Bergen. På seks måneder tok flere innvandrerkvinner livmorhalsprøve.

Foto: UiB / NRK

Sammen med hyppigere påminnelser fra fastlegene, var plakatene en del av tiltakspakken lege og doktorgradskandidat Kathy Ainul Møen i 2017 delte ut til 40 legekontorer i Bergen.

– Idéen er god. Jeg opplevde tiltaket først og fremst som en nyttig påminnelse til meg selv om å spørre pasientene, sier fastlege Merethe Gillow ved Kalfaret legesenter.

Møens forskning har tidligere avdekket at innvandrerkvinner i Norge har lavere oppmøte til livmorhalsprøve enn andre. Nå ville hun finne ut hvorfor.

Merethe Gillow og pasient, livmorhalsprøve, UiB, doktorgrad

FORNØYD MED TILTAKET: Fastlege Merethe Gillow, her sammen med en pasient under forskningsprosjektet, skulle gjerne også sett at plakatene hadde tekst på arabisk og spansk, men understreker at hun synes tiltaket er en god idé. – Det har vært en nyttig påminnelse til meg selv, sier hun.

Foto: Kathy Møen

Barrierer hos kvinner og leger

På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftformen hos kvinner. I 2018 fikk 355 kvinner i Norge krefttypen. Staten har satset stort på gratis vaksine til unge kvinner.

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (ekstern lenke) anbefaler kvinner mellom 25-69 år ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft, har ikke fulgt anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet.

– Da innvandrerkvinner fikk spørsmål om hvorfor de ikke tok livmorhalsprøven, svarte de at de ikke hadde informasjon. De sa i tillegg at fastlegene deres ikke hadde tatt opp temaet, sier Møen.

Tidspress, manglende kulturell kompetanse hos legene, språkvansker og lite kunnskap om egen kropp, ble også oppgitt som årsaker.

– Da vi intervjuet helsepersonell, fant vi også ut at legene hadde høyere terskel for å spørre om livmorhalsprøve når en innvandrerkvinne kom annerledes kledd.

Kathy Møen, livmorhalsprøver hos innvandrerkvinner. Doktorgrad ved UiB

LAGDE PLAKAT FOR INNVANDRERKVINNER: Lege og doktorgradskandidat Kathy Møen hang opp plakater på legekontorer i Bergen.

Foto: Privat

Fire språk

På de 40 legekontorene hadde bare 53 prosent av innvandrerkvinnene tatt livmorhalsprøven før prosjektet startet. Plakatene ble levert til legekontorene, sammen med en kort prat om teamet.

Plakatene oppfordrer kvinnene til å sjekke seg. Teksten «Du kan forebygge livmorhalskreft med en enkel prøve. Bestill time hos legen din i dag» står på både engelsk, polsk, somali og urdu.

Dette, og bevisstgjøringen hos legene, ga overraskende stor effekt.

– Etter seks måneder så vi at 449 flere kvinner hadde tatt prøven ved de legekontorene som fikk tiltakspakken, forteller Møen.

Det utgjør en økning på 18 prosent fra tilsvarende halvår året før.

– Det var bedre enn vi forventet etter å ha snakket med legene. Mange sa at de ikke alltid hadde hatt tid til å ta opp temaet, til tross for tiltakspakken, sier Møen, som denne uken disputerte for doktorgraden «Cervical cancer screening among
immigrants in Norway».

Godtar mannlige leger

På Kalfaret legesenter henger plakatene i dag fortsatt på venterommet. Det gjør de også på Cort Piil helsesenter.

– Dr. Møen sitt prosjekt har vært nyttig, sier Carl Fredrik Dalaker, fastlege der.

Han mener normalisering av innvandrerkvinners helse er viktig.

– Vi har også opplevd at disse kvinnene godtar å bli undersøkt av mannlige leger, sier Dalaker.