Enkle tiltak fikk over 400 flere innvandrerkvinner til å ta livmorhalsprøve
Legene hadde høy terskel for å spørre, og kvinnene manglet informasjon. Så hang en doktorgradsstipendiat opp plakater om livmorhalskreft på venterommet.
Sammen med hyppigere påminnelser fra fastlegene, var plakatene en del av tiltakspakken lege og doktorgradskandidat Kathy Ainul Møen i 2017 delte ut til 40 legekontorer i Bergen.
– Idéen er god. Jeg opplevde tiltaket først og fremst som en nyttig påminnelse til meg selv om å spørre pasientene, sier fastlege Merethe Gillow ved Kalfaret legesenter.
Møens forskning har tidligere avdekket at innvandrerkvinner i Norge har lavere oppmøte til livmorhalsprøve enn andre. Nå ville hun finne ut hvorfor.
Barrierer hos kvinner og leger
På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftformen hos kvinner. I 2018 fikk 355 kvinner i Norge krefttypen. Staten har satset stort på gratis vaksine til unge kvinner.
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (ekstern lenke) anbefaler kvinner mellom 25-69 år ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft, har ikke fulgt anbefalingene fra Livmorhalsprogrammet.
– Da innvandrerkvinner fikk spørsmål om hvorfor de ikke tok livmorhalsprøven, svarte de at de ikke hadde informasjon. De sa i tillegg at fastlegene deres ikke hadde tatt opp temaet, sier Møen.
Tidspress, manglende kulturell kompetanse hos legene, språkvansker og lite kunnskap om egen kropp, ble også oppgitt som årsaker.
– Da vi intervjuet helsepersonell, fant vi også ut at legene hadde høyere terskel for å spørre om livmorhalsprøve når en innvandrerkvinne kom annerledes kledd.
Fire språk
På de 40 legekontorene hadde bare 53 prosent av innvandrerkvinnene tatt livmorhalsprøven før prosjektet startet. Plakatene ble levert til legekontorene, sammen med en kort prat om teamet.
Plakatene oppfordrer kvinnene til å sjekke seg. Teksten «Du kan forebygge livmorhalskreft med en enkel prøve. Bestill time hos legen din i dag» står på både engelsk, polsk, somali og urdu.
Dette, og bevisstgjøringen hos legene, ga overraskende stor effekt.
– Etter seks måneder så vi at 449 flere kvinner hadde tatt prøven ved de legekontorene som fikk tiltakspakken, forteller Møen.
Det utgjør en økning på 18 prosent fra tilsvarende halvår året før.
– Det var bedre enn vi forventet etter å ha snakket med legene. Mange sa at de ikke alltid hadde hatt tid til å ta opp temaet, til tross for tiltakspakken, sier Møen, som denne uken disputerte for doktorgraden «Cervical cancer screening among immigrants in Norway».