Vi kan ikke styre etter desibelmetoden, sier de, og dessuten er alle de protesterende foreldrene antakelig politisk engasjerte og da gjelder på en måte ikke argumentene deres.
Riktignok har politikerne selv sagt at det er positivt at foreldre engasjerer seg i skolepolitikken, men når 17 000 skriver under på et protestskriv , så er ikke det bra,for de har sannsynligvis en skjult politisk agenda. Da kan vi jo lure på om de som har en åpenlys politisk agenda, det vil si de som er valgt inn i bystyret, samtidig har frasagt seg retten til å være foreldre eller til å mene noe helt på egen hånd.
De stemmer jo alltid partivis, uansett hva de måtte finne på å mene, mens det blant foreldre og for den saks skyld eldre, er protestanter fra alle kjente partier. Ingen kan jo beskylde Frp og Rv for å stå på samme politiske plattform ellers i verden. Men dersom de skal ha krav på å blir hørt når de roper eller skriver under, da skal de ikke ha noen politisk oppfatning. Det er i hvert fall sånn vi må forstå dette med skjult politisk agenda.
Dessuten hjelper det ikke likevel, for hvis flertallet har bestemt seg, så har de bestemt seg, og da hjelper det ikke hva folk sier, eller hva som er rett og riktig. Det hjelper heller ikke at det finnes svært mange erfaringer fra tidligere politiske flertall som ikke har hatt rett. Men dessverre viser ikke det seg før flertallsforslagene har vært gjennomført og ting ikke kan rettes opp igjen.
Det er kommet inn 17000 underskrifter fra foreldre med barn, det er ikke bra og det hjelper ikke. Det er ikke kommet inn underskrifter fra foreldre med foreldre, der stilte bare 300 opp utenfor Rådhuset. Det er heller ikke bra, og det hjalp heller ikke. Bystyret prøvde riktignok å sukre nedskjæringsvedtakene med å si at de håper at tjenestene til de eldre i størst mulig grad skal skjermes, men de pengene som i så fall trenges, de satte de ikke av.
Det kan kanskje være et tankekors for noen at slik galluptallene for øyeblikket ser ut, så kan Frp, RV og Sv komme til å få flertall neste gang, for de har ikke hatt styringsansvar for noen av de omstridte vedtakene, hverken i riks eller bypolitikken, og da vil der faktisk være flertall for IKKE å gjennomføre den såkalte kjøkkenreformen, men da der det altså for sent.
Hva folk flest vil, spiller altså ikke så stor rolle, så lenge det politiske flertallet vil noe annet, budsjettet må gå i balanse sier de, og det skjønner de fleste for så vidt godt det, det er hva de balanserer det med ikke alle kan fordøye.
Det er også mange som tviler på om det blir noe av den forventede gevinsten ved kjøkkenreformen , og enda flere som føler seg lite trygge på at bystyrets forutsetning om at den skal komme eldreomsorgen til gode i form av mer pleiepersonale blir en realitet. Det er ingen ting som er mer usikkert enn utlovete politiske belønninger. De politiske realiteter styrer både den politiske hverdagen og vår egen.
Det er helt i orden at vi engasjerer oss og går i protesttog og skriver under på opprop, men det er mest til innvortes bruk, det er ingen som tar det helt alvorlig.
15.oktober 2002
Dagfinn Malt