– Hvis de ikke begynner å bygge ut fiber i disse områdene i Hordaland, så er det fare for at man får et stort og klart digitalt klasseskille om ikke lenge, mener analytiker i Nexia, Harald Wium Lie til NRK.
Han er en av forfatterne bak rapporten om bredbåndsdekningen i Norge i fjor, en rapport bestilt av Regjeringen.
Wium Lie mener den store forskjellen mellom Rogaland og Hordaland burde bekymre hordalandspolitikere.
– Tilgang til bredbånd er i ferd med å bli like viktig som tilgang til strømnett. På sikt vil både befolkning og virksomheter i Rogaland ha et veldig godt utgangspunkt for å ha stor nytte av bredbånd. Mens i Hordaland vil det være vanskeligere, sier han.
60 mil med fiber
Det er fem år siden kløften i internett-tilbudet begynte å vokse mellom Stavanger og Bergen.
I 2009 bremset BKK utbyggingen av fiber, mens Lyse Energi tråkket på gasspedalen. Alle de 16 eierkommunene i energiselskapet Lyse stilte seg bak fibersatsingen.
I BKK derimot, ville ikke de to største eierne Statkraft og Bergen kommune være med. 16 mindre eierkommuner i BKK protesterte til ingen nytte.
Siden BKK bremset sin satsing i 2009, har Lyse Energi alene lagt 600 kilometer med fiber. I tillegg kommer all utbygging som Altibox-partnerne Klepp Energi og Dalane Breiband har stått for.
Stemningen snudde i 2011
– Bergen er Norges nest største by, men har et Internett-tilbud som ikke er all verden. Vi syns det var synd utfra et markedsståsted at det var slik, sier Torill Nag, konserndirektør for teleområdet i Lyse.
Hun mener den enorme fibersatsingen i Rogaland har vært en suksess på flere områder.
– For befolkningen og bedriftene i Rogaland har dette vært et viktig veivalg. For eierne i Lyse har det også etterhvert blitt et lønnsomt valg. Selv om kraftprisene fremover ser ut til å bli lavere, så kan vi likevel gå til eierne våre og si at vi kommer til å øke utbyttet. Ikke minst vil utbyttet fra bredbåndsutbyggingen bidra til eierne fremover, mener hun.
Lenge var mange skeptiske til om satsingen ville gi noe igjen økonomisk, ifølge Nag i Lyse.
– Det var kritiske stemmer fra vi startet, men det meste ebbet ut i 2011. Da avslørte mellom andre Telenor at de ville satse på fiber
– Akkurat dette vi var redde for
– Dette er nesten en skandale, sier gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bergen, Harald Schjelderup. Han mener byrådet for fem år siden både sa nei til fremtidige inntekter og nei til bedre Internett til innbyggerne.
– Byrådet vingeklippet BKK til å stanse utbyggingen av høyhastighetsbredbånd i fylket vårt, mener Schjelderup, som får støtte fra Ove Sverre Bjordal i Senterpartiet.
– Tallene vi nå får, viser akkurat det vi var redde for i 2009. Ingen andre aktører har hatt posisjon til å gå inn og ta over den jobben for BKK, mener Bjordal.
Bergen mener de gjorde rett
I Bergen står finansbyråd, Liv Røssland, fast på avgjørelsen som gjort i 2009 om å stanse fiberutbyggingen. Hun er ikke sikker på at satsingen vil være noen økonomisk suksess på sikt.
– Vi så ingen grunn til å gamble med arvesølvet. Det ser vi fremdeles ikke. BKK har over de ti siste årene gitt 9 milliarder i utbytte til eierne. Eierne i Lyse har fått under 7,5 milliarder sidan 1999. Det viser at den strategien var veldig riktig, sier Røsland.
– Var de vågale i Stavanger og Sandnes som satset på fiber?
– Ja, det mener jeg. Og jeg konstaterer også at de har gjort store investeringer som de aldri kan komme seg utav. De sitter på en hest de ikke har råd til å gå av, beskriver Røsland.
Harald Wium Lie i Nexia er ikke på noen måte redd for at fibersatsing er noe økonomisk sjansespill. I flere rapporter peiker han på at det er nettopp i Hordaland og bergensområdet man kan gjøre størst investeringer, og likevel kunne regne med å få pengene tilbake.
– Rent bedriftsøkonomisk er jeg trygg på at i tettsteder så kan du få veldig god økonomi av å bygge fibernett, sier Lie.
STORE FORSKJELLER: Tabellen under viser hvilken hastighet innbyggerne i de ulike fylkene i Norge har mulighet til å skaffe seg. Den mørkeblå stolpen viser de høyeste hastighetene.