Tre menn satt på Eidsvoll og representerte bygdene i Hordaland. To av dem helt anonyme, den tredje en ustyrlig pratmaker fra Hardanger, som faktisk har profil på Facebook.
– Dette er bare en liten del av det å fronte Arnoldus som ur-harding, forteller Arne Kristian Glück-Teigland, som står bak profilen. Glück-Teigland er prosjektleder for grunnlovsjubileet Hardanger 2014, og ingenting var da mer naturlig enn å gjøre året til Arnoldus Kronens år.
Glück-Teigland har laget en informasjonsbrosjyre alle ungdomsskoleelever i regionen har fått i forbindelse med jubileet
«Hardangerfanzinen»
, der Arnoldus har fått en sentral plass.
– Karakteren Arnoldus skal få blomstre, og han har allerede vært igjennom mye. Han var en ekte harding, han køddet med de pripne østlendingene i riksforsamlingen. Selv hadde han pipestemme, og ble kalt papegøye. Han ble regelrett mobbet, mener prosjektlederen.
Slo seg ned i Ullensvang
REINE CLAUDE: Arnoldus Koren får æren for plommedyrkingen i Hardanger, og for at Reine Claude ble den dominerende plommetypen i området.
Koren ble faktisk beskrevet som en gjøgler og en narr av sine politiske motstandere i riksforsamlingen på Eidsvoll. En pratemaskin og en naiv fargeklatt.
Men Arnoldus Koren var en vel ansett mann i Hardanger. Han kom fra en stor kjøpmannsfamilie i Bergen, og etter å ha studert og jobbet i København ble han utnevnt til sorenskriver i Vestre Råbyggelaget og flyttet til Evje. Der ble han noen få år før han tok med seg familien og flyttet vestover. I 1801 kjøpte han gården Helleland i Ullensvang der han hadde sitt kontor.
Får æren for plommedyrkingen
– Han fattet enorm interesse for jordbruk, nydyrking og fruktdyrking. Han går for å være den som satte fart i dyrkingen av plommer i Hardanger, forteller historieprofessor Ståle Dyrvik ved Universitetet i Bergen.
Koren mislikte sterkt arrogansen fra embetsfolk, og gjorde aldri forskjell på fattig og rik.
Ivar Aasen skal i 1840-årene ha skrevet at avstanden mellom embetsfolk og bønder var mindre i Hardanger enn andre steder. Aasen mente det skyldtes Koren.
NEDERST I HJØRNET: Arnoldus Koren (med rød ring rundt) ble sett på som en løs kanon på dekk i Eidsvoll-forsamlingen.
– Dempet motsetninger
Denne Arnoldus ble den første representant som ble valgt fra Søndre Bergenhus til å få reise til Eidsvoll. Der fortsatte han sitt arbeid mot arrogansen fra overklassen.
– Han bidro nok helt sikkert til å dempe motsetningene som var på Eidsvoll. Spesielt bondeforakten som preget mange av de andre representantene, vendte han seg mot, forklarer Dyrvik, som er nødt til å si det som det er, Koren skjemte seg så å si ut i riksforsamlingen.
Historeprofessor Ståle Dyrvik.
Foto: UIB
En fargeklatt uten makt
– Vi må nesten kunne si at han fremsto som relativt naiv. For det første så han ikke de enorme konfliktene som utspilte seg der mellom de politiske retningene, Selvstendighetspartiet og Unionspartiet. Han trodde det var vennskap og idyll der det egentlig var dyptgående konflikter.
– Hvordan ble han oppfattet?
– Han ble oppfattet som en pratemaskin, og en person som stakk nesen bort i likt og ulikt. Han var rett og slett en fargerik person i miljøet, men ikke en av dem som bestemte retningen på grunnlovsarbeidet eller noe av det andre som foregikk, forteller historieprofessoren.
Koren er sammen med Frederik Meltzer noen av de beste kildene til hva som foregikk under samlingen på Eidsvoll for 200 år siden. Meltzer skrev dagbok, mens Koren skrev personlige brev hjem til konen. Brev som er med å gi innblikk i det som foregikk.
