NRK Meny
Normal

Drømmer om utslippsfri E39 med innebygde kraftverk

Vegvesenet vil ikke bare gjøre E39 fergefri. Nå vil de også gjøre hovedveien langs vestlandskysten til verdens første utslippsfrie veiprosjekt.

Flytebru Halsafjorden

BØLGEKRAFTVERK: Slik ser illustrasjonene for en mulig flytebro over Halsafjorden i Møre og Romsdal. Vegvesenet ser for seg å bygge bølgekraftverk i flyteelementene i en slik bro.

Foto: LMG Marin / Montasje

Det gigantiske veiprosjektet «Fergefri kyststamveg» på Vestlandet kan også bli «karbonfri E39».

Vi er antakeligvis det prosjektet som kan være best egnet til det, for på Vestlandet er det veldig mye energi som kan utnyttes.

Olav Ellevset, prosjektleder ferjefri E39

Med kraftverk innebygget i broer og tunneler, drømmer Vegvesenet om å gjøre hele prosjektet selvforsynt med energi. Dermed vil det også kunne bli verdens første utslippsfrie veiprosjekt.

Med alle naturkreftene langs norskekysten mener prosjektleder Olav Ellevset det er fullt oppnåelig.

– Vi har fornybar energi, fra bølgestrøm, temperatur i vann, og fra sol og vind. Vi kan produsere så mye strøm at det langt overgår det som installasjonene langs veien trenger, sier Ellevset.

– Ikke gjort noen plass før

Fra Trondheim i nord til Kristiansand, er planen å gjøre hele kyststamvegen fergefri. Svære broer og tunneler er blant løsningene når store vestlandsfjorder skal forseres uten ferge.

En «karbonfri E39» vil innebære at alt fra betongblandere, veglys og tunnelvifter til elbiler og hydrogenbiler kan gå på strøm produsert i kraftverkene i og langs nye E39.

Olav Ellevset

UTNYTTE KRAFT: – Det er så mye energi på Vestlandet at en skal kunne klare å sørge for at det balanserer, sier prosjektleder Olav Ellevset i Statens vegvesen.

Foto: NRK

– For eksempel vil bølgekraftverk kunne bygges inn i de flytende elementene på flytebroene, sier Ellevset.

Utslippsfri E39 vil i så fall være et unikt pilotprosjekt.

– Dette er faktisk ikke gjort noen plass i verden før. Vi er antakeligvis det prosjektet som kan være best egnet til det, for på Vestlandet er det veldig mye energi som kan utnyttes. Og teknologien for å utnytte det er i ferd med å komme på plass.

Det vil kunne bli en klimanøytral «plussvei», som kom sammenlignes med «plusshus»; en konstruksjon som produserer mer utslippsfri energi enn det byggene selv trenger.

– Vi ser på det som et slags livssyklus-system. Det er så mye energi på Vestlandet at en skal kunne klare å sørge for at det balanserer.

Fergefri E39 - Kart

150 MRD: Hele åtte fjordkryssinger er inkludert i E39-prosjektet, som totalt vil koste 150 milliarder kroner.

Foto: Statens vegvesen

Kan lagre energi til senere

Tankene høres gjerne ut som et klima-luftslott, men prosjektlederen mener det er realistisk.

– Det er fullt mulig å produsere sin egen energi, som vi også kan lagre og bruke etter hvert som man trenger det.

For elektrisiteten kan altså i tillegg gjøres om og lagres som hydrogen. Dermed kan en også få hydrogenpumper for gassdrevne biler, i tillegg til ladestasjoner for elbiler.

– Da vil vi kunne betjene kjøretøy som i fremtiden vil gå på elektrisitet og hydrogen.

Han presenterte ideen for næringsliv, samferdselstopper og politikere, på Transport- og logistikkdagen 2014 i Bergen i går.

– Må bygge for fremtiden

Rogfast, Arsvågen

ROGFAST: Verdens lengste undersjøiske tunnel fra Harestad i Randaberg til Arsvågen har prislapp på 10,2 milliarder kroner. Lys og vifter i tunnelene kan drives av kraften fra et selvforsynt E39.

Foto: Statens Vegvesen / NRK

Vi er nødt til å tenke langsiktig, mener Ellevset. Da vil fornybare løsninger tvinge seg frem – også for Vegvesenet og langs veiene.

– I framtiden vil kanskje så mye som halvparten av bilene på norske veier gå på andre energikilder enn bensin og diesel.

Han sier det neppe blir Vegvesenet sin oppgave å være kraftutbygger. Men kraftverk langs E39 kan danne grunnlaget for et eget strømnett – kun forbeholdt trafikkmaskinen langs kysten.

– I fremtiden kan man overføre energi til biler mens de kjører. Det er bare noe av det konturene vi ser for en veldig spennende utvikling fremover.

Siste video

Husbrann på Askøy natt til tirsdag 23. januar.
Programleiar: Mariann Reikerås
Programleiar: Mariann Reikerås