– Jeg er en kvinne som alltid har gjort mine egne valg.
Slik starter tidligere bergensordfører Trude Drevland sin nye bok «Litt privat», torsdag formiddag ble lansert i forlaget Aschehougs lokaler i Oslo.
Valgene Drevland har gjort står helt sentralt i den lange politietterforskningen som har fulgt i kjølvannet av den mye omtalte skipsdåpen i Bergen.
I boken tar Drevland lite selvkritikk. Mens politiet, pressen og Bergen Høyre får gjennomgå, skriver den tidligere ordføreren at hun har god samvittighet for alt hun har gjort i saken.
– Jeg innrømmer gladelig å ha drevet lobbyvirksomhet for Bergens beste, skriver Drevland, og følger opp:
– Hva er så utilbørlig ved at jeg snakket Bergens sak?
Fikk turer og dåpsgave
Som ordfører mottok Drevland tur med privatfly og opphold på luksushotell i Venezia. Hun takket også ja til et ukes gratiscruise, mottok en dåpsgave på 500.000 kroner som hun ga til et russenter, og fikk et gratis todagerscruise etter dåpen.
Hun forklarte seg også uriktig om privatflyturen, da hun sa at flyet ble sendt til Bergen for å hente slektninger av reder Torstein Hagen.
Det var han som var oppdragsgiver for Drevland, som var gudmor for hans nye skip «Viking Star», som fikk avsatt Vågen i Bergen sentrum til en storslagen dåp 17. mai 2015.
At skipet kunne seile under norsk flagg, noe som er en fordel for rederen, kan ha vært Drevlands fortjeneste. Og måten hun gikk frem på og gavene hun mottok, gjør at prosessen kan ha vært ulovlig.
Det mener i alle fall politiet. Drevland brukte sin innflytelse og vennskap med næringsminister og partifelle i Høyre, Monica Mæland, for å påvirke til en regelendring som var helt avgjørende for at Hagen fikk skipet sitt registrert i et skipsregister han i utgangspunktet ikke hadde mulighet til å registrere det i.
– Leiligheten og kontoret mitt ble ransaket
Politiet har siktet Drevland, Hagen og havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, for korrupsjon. Nå vil de tiltale Drevland og Tangerås og frikjenne Hagen. Statsadvokaten avgjør før jul om det blir rettssak mot de to.
I sin nye bok skriver Drevland at hun faktisk var i møte med Aschehoug da nyheten om at hun var siktet for grov korrupsjon sprakk 18. september.
– Møtet hadde ikke vart mer enn en halvtimes tid da telefonen min formelig eksploderte. (...) Jeg skulle også til Oslo for å få gode råd og hjelp fra venner i en ytterst fortvilet privat situasjon, men etter denne morgenen ble ingenting som jeg planla, skriver Drevland.
Hun tok umiddelbart kontakt med sin advokat, John Christian Elden.
– Allerede neste dag, mens jeg fortsatt befant meg i Oslo, ble leiligheten min og kontoret mitt ransaket uten at jeg ble informert om at det ville skje, skriver Drevland.
Den tidligere bergensordføreren skriver at hun reagerte på at hun ikke fikk beskjed om dette og siktelsen før det ble omtalt i media, og at hendelsene satte en støkk i familien.
– Avstanden til Bergen var god å ha de første dagene – men å komme hjem gjorde at realitetene ble kastet på meg, og kveldene var dypt depressive.
- Bakgrunn:
Hard kritikk mot politiet
Drevland går hardt ut mot politiet i boken. Hun skriver at hun i det avsluttende avhøret 20. mai 2016 fikk beskjed om at hun hadde blitt telefonavlyttet i en måned høsten 2015.
– Det føltes som om jeg gikk i sjokk. (...) Fra før av hadde de fratatt meg æren, rollen som ordfører og min politiske karriere. Nå fratok de meg også all min egenverdi, der de hadde sittet og overhørt enhver samtale, privat eller ikke, skriver hun om politiet.
At pressen har fått opplysninger i politisaken før henne, bruker Drevland svært sterke ord om.
– Dette er metoder som blir brukt i totalitære stater vi ikke liker å sammenligne oss med, metoder som vi verken forventer eller ønsker i et demokratisk samfunn, skriver Drevland, og spekulerer i om «påtalemyndigheten var redd for ytterligere kritikk etter Monika-saken som hadde ridd Bergenspolitiet som en mare i flere år».
Hun mener hun «har blitt en brikke i et spill om Hordaland Politikammers troverdighet».
Ut mot journalister: «Fullstendig mentalt fraværende»
Også pressen får gjennomgå. Men Drevland forteller også åpent at hun selv har «brukt» media bevisst i sin politiske karriere.
– Allianser i pressen var gode å ha, både i A-pressen og på den konservative siden fremover mot partivalg og nominasjon, noe jeg ikke finner grunn til å legge skjul på. Pressen skal brukes så lenge det er hold og fornuft i det, skriver Drevland.
Når det kommer til saken om skipsdåpen, er imidlertid forholdet hennes til politiet og media et ganske annet.
– Jeg vekslet mellom å være dypt fortvilet og fly forbannet. (...) Hvordan kunne det ha seg at NRK var informert og ikke jeg? Hvordan kunne det ha seg at Bergens Tidende fikk informasjon og ikke jeg?
Hun mener media har fremstilt fakta feil, og at de har publisert flere artikler om henne om igjen uten at det har kommet vesentlige nye ting i saken.
Drevland sier avisene i Bergen gjorde henne «kvalm og uvel», og kaller enkelte journalister «åpenbart fullstendig mentalt fraværende».
– Jeg har blitt en brikke for å skaffe noen en journalistpris. Men hva hjelper det om de vinner når de samtidig har solgt sjelen sin?
- Alt om: Skipsdåpen i Bergen
– Næringsministeren fryktet jeg hadde begått selvmord
Også Drevlands lokallag Bergen Høyre får kritikk. Drevland mener mye «falskhet» og «smålighet» kom til syne etter at saken sprakk.
– Alt jeg har gjort for Bergen Høyre, var glemt på et blunk, og jeg ble umiddelbart regnet som død for lokalpartiet, skriver den tidligere ordføreren.
Fra Høyre sentralt og partiledelsen opplevde hun mer støtte. Drevland forteller om tett kontakt med blant andre næringsminister Monica Mæland i den vanskelige tiden etter at siktelsen kom.
En kveld Drevland ikke hadde strøm på mobilen, skriver hun, fryktet Mæland og venninnen Marit Warncke, Bergen Næringsråd-lederen Drevland inviterte med seg på cruiset, hun hadde begått selvmord da de ikke fikk tak i henne.
– De var engstelige for at jeg hadde gjort noe dumt, det vil si tatt livet mitt.
- Les også:
– Selvfølgelig å ta opp saken med Mæland
Drevland hevder seg altså uskyldig i korrupsjonssaken. Hun innrømmer at hun ikke ga alle opplysningene om turen til Venezia da Bergensavisen først ringe og spurte om saken, men skriver at hun svarte på alle spørsmålene journalisten stilte.
Hun sier at hun i mange tiår hadde fått innspill fra Rederiforeningen om hvor viktig regelendringen som i 2015 kom Torstein Hagen til gode ville være for å sikre arbeidsplasser og inntekter for Bergen.
Derfor, skriver Drevland, var det selvfølgelig for henne å ta Hagens sak opp med Monica Mælands departement.
– Selvfølgelig sendte jeg e-post til Næringsdepartementet, eller for å være nøyaktig: Jeg sendte hele lenken av mailer til departementet. Der fantes anmodningen fra rederen, e-posten til Rederiforeningen og svaret derfra og mitt spørsmål om det var mulig å påskynde den politiske beslutningen som er tydelig nevnt i Sundvollen-erklæringen, skriver Drevland.
- Les også:
– Ikke personlig vinning
Hun fremstiller turen til Venezia som en ren jobbtur, og skriver at privatflyet ble valgt for å spare tid.
– Utsikten fra frokostterrassen var fantastisk, men programmet var så tett at jeg like gjerne kunne ha sovet på et hvilket som helst herberge, skriver Drevland om hotellet.
Om cruiset hun fikk etter dåpen 17. mai, sier Drevland at hun etter norsk lov ikke kunne ha betalt for den. Gudmorgaven reder Hagen ga henne, en pengesum på 500.000 kroner, ga Drevland videre til Trappen motiveringssenter for rusavhengige. I boken skriver Drevland at hun ikke hadde noen bindinger til senteret.
– Jeg må innrømme at jeg i mine villeste fantasier ikke var i stand til å forstå hvordan jeg kunne få personlig vinning av at de svakeste i Bergen ble hjulpet. Beløpets størrelse hadde jeg ingen påvirkning på, skriver eks-ordføreren.
Hun innrømmer å ha takket ja til gratiscruiset til en verdi av 100.000 kroner som hun inviterte Marit Warncke med på.
– Det er korrekt at jeg fikk tilbud om å være med på et ukelangt cruise, men det er en grov faktafeil når Bergens Tidende og andre medier skriver at jeg avlyste turen etter at mediene begynte å skrive om den, hevder Drevland i boken.
Kritisk til reder Hagen
De andre involverte i politisaken, havnesjef Inge Tangerås og reder Torstein Hagen, omtales på forskjellig måte i boken. Tangerås har Drevlands «dypeste medfølelse for måten han har blitt behandlet på», skriver hun, mens Hagen omtales i mindre flatterende ordelag.
Drevland skriver riktignok at hun håper saken ikke har fratatt ham lysten til å bruke Bergen som snuhavn for cruiseskipene sine, men er kritisk til måten Hagen har opptrådt på i ettertid.
Da selskapet hans Viking Cruises ba Bergen kommune om å få døpe et nytt skip, på 8. mai i år, sa den nye Ap-ordføreren og -byrådslederen nei.
Drevland kommer med kritikk mot reder Hagen når hun omtaler denne forespørselen i boken sin:
– En ny dåp fra Viking Cruises midt i det som skjer, grenser likevel mot å være håpløst og viser at rederen neppe tar saken alvorlig nok, med mindre det er ment for å provosere?
Mannen ble fengslet
Sentralt i boken står også dramaet rundt hennes høyt profilerte ektemann, tidligere advokat Odd Drevland. 29. mai i fjor ble han dømt til fengsel i to år og ti måneder for grovt underslag, bedrageri og dokumentforfalskning.
Hun sier at mange i kjølvannet av etterforskningen og rettssaken mot hennes advokatektemann har forsøkt å koble henne til underslagssaken.
– Selv om vi delte seng, delte han aldri jobben sin med seg. Han levde åpenbart i en hektisk verden under et ubegripelig press i årevis uten å gi fra seg en lyd, ikke før det var på tide å selge huset, skriver Drevland.
– Hvordan denne eneren av en advokat kom dit han gjorde, verken kan eller vil jeg forstå.
– All glede har blitt frarøvet meg
Straffesakene mot ekteparet gjorde at de to bergensprofilene måtte totalt endre livsstil. Odd Drevland gikk på Nav, mens eksordføreren gikk på pensjon. De to rakk å flytte inn i en langt billigere leilighet før Odd Drevland startet soningen 9. november 2015.
– Da jeg fulgte Odd til fengselet og så ham forsvinne inn med det lille han kunne få med seg, ble jeg full av underlige og triste følelser, en følelse av å ha blitt enke, skriver Trude Drevland i boken.
Hun beskriver den påfølgende tiden som en «zombietilværelse», dypt deprimert og helt ute av psykisk balanse.
– All glede har blitt frarøvet meg, skriver Drevland.
- Les også: