Dmitri byttet navn til Victor – fikk intervjuer, men ingen jobb

ÅSANE (NRK): Da Dmitri Pavlov skiftet navn, ble han plutselig kalt inn til jobbintervjuer. – Men da de fant ut at de snakket med en utlending, mistet de interessen.

Victor Paulsen

MOTIVERT: – Jeg regner Norge som mitt land og ønsker å gjøre landet bedre. Jeg mener jeg har mye å bidra med for å få det til, sier Victor Paulsen.

Foto: NRK

Victor Paulsen kom til Norge fra Russland i 1998. Den gang het han Dmitri Pavlov og drømte om å bli bedriftsleder.

Han er både utdannet sivilingeniør og siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bodø, og har jobbet i flere norske bedrifter. Men da stillingen hans forsvant i 2015, måtte han ut på jobbmarkedet igjen.

To år gikk uten at han fikk tilbud om et eneste jobbintervju. Det var da han bestemte seg fra å bytte navn.

Stoppet av aksenten

Det hjalp. Arbeidsgivere begynte å ringe for å invitere til intervju. Men da han møtte opp på intervjuene, fikk han en ny smell.

– Da de fant ut at jeg hadde aksent, var de ikke lenger interesserte. Noen sa rett ut at det var språket som var problemet. Andre mente jeg var overkvalifisert eller at jeg ville kjede meg, sier Paulsen.

Hjemme i Åsane i Bergen har han søkt på jobb etter jobb, men foreløpig uten napp på fast stilling. Han har nå et kort vikariat i et byggefirma, men etter fire år og 800 søknader, er Paulsen fortsatt uten relevant jobb sammenlignet med utdannelsen.

Direktør i Nav Vestland, Anne Kverneland Bogsnes, kjenner til at personer med utenlandske navn ser seg nødt til å bytte til mer norskklingende.

– Jeg synes det er trist at det fortsatt er sånn, og litt overrasket over at vi ikke har kommet lenger i dag, sier Bogsnes.

Victor Paulsen

SØKER UTEN HELL: Victor Paulsen byttet navn fra Dmitri Pavlov for to år siden. Det fikk ham på flere jobbintervjuer, men han er fortsatt uten jobb.

Foto: NRK

– Anonyme søknader løser ikke problemet

Gro Mjeldheim Sandal er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og forsker på flerkulturelt arbeidsliv. Hun mener navnebytte ikke vil ha noen effekt i lengden.

– Søkere som fremstår som lite vestlige i væremåte og uttrykk vil ha problemer med å komme seg videre etter intervju. De som forteller at de følger tradisjoner fra sitt opprinnelsessted, har mindre sjanse til å få jobb, sier hun.

Våren 2019 startet regjeringen et prøveprosjekt med å anonymisere søkeres navn og personlige informasjon frem til intervjuet. Sandal mener det ikke løser problemet i sin helhet.

– Det er et viktig prosjekt, men arbeidet må ikke stoppe der. Det er viktig å ikke bruke intuisjon fremfor tydelige jobbkriterier. Mange mener nok ikke å diskriminere, men det er det som skjer i praksis når man lar magefølelsen bestemme, sier hun.

Trine Skei Grande

– PROBLEM: – At etnisk diskriminering foregår i arbeidslivet er godt dokumentert, sier Trine Skei Grande.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Håkon Mosvold Larsen

Vil lansere handlingsplan mot diskriminering

Også likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har tidligere sagt at anonymisering ikke er nok, og at noe må gjøre med selve rekrutteringsprosessen.

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) sier hun ikke er overrasket over at utlendinger fremdeles bytter navn for å få komme på intervju.

– At etnisk diskriminering foregår i arbeidslivet er godt dokumentert, og vi vet at det er til hinder for både integrering og sosial mobilitet, sier Grande.

Regjeringen vil etter nyttår styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere. I tillegg vil de innen utgangen av året lansere en handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

– Handlingsplanen vil inneholde tiltak for å motvirke diskriminering i arbeidslivet, sier Grande.