I Herand i Hardanger fant arkeologer for ti år siden fiskekroker og arbeidsredskaper begravd langt ned i jorda. Fiskekrokene er anslått å være ti tusen år gamle.
Det kan virke smått og ubetydelig, men dette forandrer faktisk vår tidligere historie. Fiskekrokene viser seg nemlig å være helt unike.
– Historien om hvem de første nordmennene var, og hvor de kom fra, må skrives om igjen, sier professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen, Knut Andreas Bergsvik.
- SE BILDER FRA UTGRAVNINGEN ØVERST I SAKEN
- LES OGSÅ: Gjorde sjeldent arkeologisk funn
Endrer historien
Fiskekrokene og arbeidsredskapene er nemlig helt annerledes fra lignende redskaper som er funnet i Norge fra samme periode.
De første som etablerte seg i Norge for elleve tusen år siden, kom fra Danmark og Tyskland, men disse fiskekrokene forandrer vår innvandringshistorie.
Redskapene stammer nemlig fra et annet folkeslag enn danskene og tyskerne.
– Ved hjelp av slipestein har de slipt en kant på fiskekroken, og så har de knekt av en bit. Det er en teknikk som ikke fantes i Sør-Skandinavia på dette tidspunktet. De drev ikke med dette i det hele tatt, sier Bergsvik til NRK.
- LES OGSÅ: Fant Håkon Håkonssons kongsgård
- SE VIDEO NEDERST I SAKEN
Fra Russland
De som derimot drev med en slik type sliping av fiskekroker, var befolkningen i det som i dag er Russland.
Det betyr at det har kommet en innflytning til Norge som vi tidligere ikke har visst om.
– Antakelig har det kommet folk fra det østlige området, de har bevegd seg opp gjennom Nord-Finland, videre opp til Finnmark også har de kommet sørover langs kysten av Norge, sier arkeologen.
Fiskekrokene er dermed et bevis på at nordmenn stammer fra flere ulike steder i Europa.
– Den befolkningen vi har i Norge i dag stammer fra mange forskjellige innvandringer i lange perioder, sier Bergsvik.