Hopp til innhold

Her felles det 300 år gamle treet

BERGEN (NRK): Treet har overlevd to verdenskriger, strilekrigen på 1700-tallet og utallige bybranner. I dag måtte det ærverdige lindetreet i Bergen sentrum bøte med livet.

Hugger ned 300 år gammel tre i Bergen

TIMELAPSE: Det gamle treet ved den gamle brannstasjonen i Bergen ble saget ned onsdag.

Det 23 meter høye lindetreet ved Hagerupgården er sannynligvis over 300 år gammelt. Treet ble plantet etter den store bybrannen i 1702, som etterlot nesten hele Bergen sentrum i ruiner.

De siste årene har treet gradvis mistet farge og liv, og bymiljøeetaten i Bergen kommune konstaterte at treet var pill råttent. Kommunen var redd for at treet skal gå i bakken ved neste storm, og bestemte derfor å hugge ned treet.

Den omfattende jobben med å fjerne treet startet i dag tidlig, og koster kommunen cirka 60.000 kroner.

Lindetreet ved brannstasjonen

FELLES: Lindetreet til venstre for inngangen til Hagerupgården blir felt. Til venstre ligger Gamle rådhus.

Foto: Christian Lura / NRK

På plassen hvor treet stod vil det bli plantet et nytt tre.

– Det blir nok litt oppmerksomhet rundt dette når folk får med seg at det felles. Vi vil plante et nytt tre, men det blir ikke like høyt som dette, sier byggforvalter Rune Nilsen.

Området treet står i, går gjennom en oppussingsperiode foran sykkel-VM i september. Fasadene på Gamle rådhus, Gamle brannstasjon og Hagerupgården skal alle få et ansiktsløft.

Rådstukvartalet Bergen

DEN GANG: Lindetrærne var allerede i 1806 ruvende i bybildet. Tause vitner til byens historie i 300 år.

Foto: Dag Fosse / Kode

Hagerupgårdens fasade er allerede delvis pusset opp. Bygningen ble reist like etter bybrannen i 1702, da det ble bygget av italienske murere for generaltollmester Hans Schreuder.

Etter Schreuder ble tatt for å tulle med tollregnskapene noen år senere, ble boligen overført til Kongen. Planen var å rive bygget før 1855, men etter brannen det året ble boligen tatt over av kommunen. De trengte lokalene, og Hagerupgården ble reddet for ettertiden.

Åsted for strilekrigen

I 1765 troppet sinte striler opp på trappen til bygningen. Stiftamtmann Ulrik de Cicignon holdt til der, og han hadde påført strilene en ekstraskatt de nektet å betale.

Strilehæren på rundt 300 mann tok seg inn i bygningen. Det kom til kamp, og bøndene fra Bergens omland ville rett og slett lynsje Kongens mann. Så langt gikk det ikke, men etter noen år ble skatten fjernet.

Og lynsjingen kunne fort ha skjedd i lindetreet som i dag kuttes ned for godt.