Hopp til innhold

Ding, ding, jeg vil ha bosset ditt

Her ringer renovasjonsarbeideren i bjella for at bergenserne skal komme ut med husholdningsavfallet. Men toalettkaggene overlot han til kollegene.

Bossmann
Foto: Billedsamlingen UiB / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

«Byskit» heter utstillingen som åpner på Hordamuseet i slutten av mai, og skal holde på i nærmere ett år.

Utstillingen skjer i samarbeid med Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR).

Fra hest til bossbil

Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen har mange fine, historiske glimt fra byens avfallshistorie.

Du kan blant annet se bossmann Mikal Bertin Mikkelsen med hesten «Tulla», som står parkert utenfor en bygård. Mikkelsen ringer i bjella mens den firbente venter tålmodig på at vognen skal fylles opp.

Kunstgjødselen utkonkurrerte byskiten i 1926. Da fikk skiten skylden for en potetpest som herjet.

Espen Kutschera, Bymuseet

Bildet er tatt for nærmere hundre år siden. Mikkelsen ble ansatt som løsarbeider i 1901, og arbeidet i renovasjonsvesenet til han døde av kreft i 1929.

«Tulla» ble etter hvert erstattet av sterkere hestekrefter, nærmere bestemt Bedford-biler med bosskomprimeringsutstyr.

LES OGSÅ: Vil gjerne ha utedoen din

Espen Kutschera Bymuseet i Bergen

DRITTEKSPERT: Espen Kutschera ved Bymuseet i Bergen.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Dumpet i fjorden

– For BiR er dette kulturhistorie. De var det første kommunale avfallsverket i Skandinavia. Det er fantastisk at man allerede den gang tuftet selskapet på resirkulering og gjenvinning, sier Espen Kutschera ved Formidlingsavdelingen på Bymuseet i Bergen.

BiR ble stiftet i 1881 og er i dag inne i sitt 135. år. Ifølge boken «Fra boss til bruk» skjedde det teknologisk sett lite de første hundre årene, utover at man gikk over fra hest til bil.

Boss ble samlet inn og deponert på fyllinger, eller dumpet i fjorden.

En tankevekker

Bygging av energigjenvinningsanlegg og fjernvarmenett er den største nyvinningen i moderne tid.

– Renovasjonsvesenet har en spennende historie og vi har alle godt av å bli minnet på utviklingen som har skjedd disse 135 årene. I dag er avfall ressurser som har verdi om vi kaster det riktig. Slik var det ikke for 100 år siden, sier Mette Nygård Havre, kommunikasjonssjef i BIR AS.

– Den gang hadde de heller ikke så mye avfall som vi har i dag. Utstillingen vil nok bli en tankevekker for mange med tanke på de økende avfallsmengdene, sier hun.

Kaggetømmere i Bergen

KAGGETØMMERE: Helt frem til 1998 var det egne, offentlig ansatte dokaggetømmere i Bergen. Dette bildet er tatt i 1973.

Foto: Bymuseet/BT

Kaggetømmere

Tidligere hadde man egne kaggetømmere som gikk rundt og tømte utedoene i sentrum. Innholdet ble så kjørt ut på landet og tømt på jordene som en del av gjødslingen.

– Jeg vil tro at folk på landsbygden har et nærmere forhold til skiten, fordi de kom så tett på. Kunstgjødselen utkonkurrerte byskiten i 1926. Da fikk skiten skylden for en potetpest som herjet. Fra 1930 var det jevnt slutt, forteller Kutchera, og legger til at kaggetømmerne ikke hadde kultur for å bruke hansker på den tiden.

I 1980 var det rundt 800 dokagger igjen i Bergen. Først i 1998 ble latrinetømmestasjonen i Breiviken lagt ned, 117 år etter at den ble tatt i bruk.

Bygger bossnett

I oktober 2015 åpner første del av bossnettet i Bergen sentrum.

– Mange sammenligner overgangen til bossnettet med overgangen fra kagge til vannklosett. Det vil bli en bossrevolusjon, sier Nygård Havre i BIR.

Bosskummer

Kutchera har vært rundt i bergensregionen og tatt bilde av drittkummer nede ved fjorden.

Skitkai på Hordvik

SKITKAI PÅ HORDVIK: Bønder gikk sammen i andelslag for å bygge steinkummer med tak over, slik at man kunne få plass til hele båtlass med møkk. En del av dem står der fortsatt, som denne på Hordvik. Nordhordlandsbrua i bakgrunnen.

Foto: Espen Kutschera, Bymuseet

– De er drittkulturminner og egentlig helt fantastiske. Da jærbøndene sluttet å ta imot latrineavfall rundt år 1900 fikk man et stort problem med å bli kvitt all møkken. Da reiste man rundt til lokale bønder og ville ha dem med i andelslag for å bygge steinkummer med tak over, slik at man kunne få plass til hele båtlass med møkk. En del av dem står der fortsatt.

Man hadde også skittkaier for husholdningsavfall.

– De trengte man ikke å avskjerme så mye, for avfallet var forholdsvis tørt og luktet lite i forhold til latrineavfallet.

«Byskit» åpner 31. mai. Målgruppen for utstillingen er barn, fortrinnsvis fjerdeklassinger, men Bymuseet tror drittutstillingen vil kunne interessere de fleste.