Dette huset ble 30 år eldre på få måneder

Godt plassert i hendene ligger den splitter nye rapporten. Inne i den laftede stuen med gammelt tømmer og jernbeslåtte dører står styrer Agnete Sivertsen ved Hardanger folkemuseum og Agatunet og statsstipendiat Guttorm Rogdaberg. De leser de historiske resultatene grundig.

Bygget de står i, lagmannsstova, er kanskje den eldste mellomalderbygningen i landet slik den fortsatt står. Hvor gammel den egentlig er, har vært ukjent frem til nå.

Først da lagmannsstova ble restaurert i høst, fikk man en unik sjanse til å ta prøver av bygningen. Nå er endelig resultatene klare.

Bygningen ble bygget en gang mellom 1220 og 1230.

Endrer historien

Noen tiår fra eller til høres kanskje ikke så mye ut. Men disse årene er faktisk med på å endre historien til lagmannsstova.

– Dette er jo kjempespennende. Tidligere har man trodd at det var lagmannen, ridderen og riksråden Sigurd Brynjulfson, en av rådgiverne til kong Eirik Magnusson, som reiste lagmannsstova.

– Men med denne dateringen her så kan det ikke ha vært han som har bygget den. Da huset ble bygget, har han enten ikke vært født eller vært et veldig lite barn, sier Agnete Sivertsen til NRK.

– Det viser at her har det bodd en rik og mektig slekt som han har vokst opp i og vært en del av.

Uvanlig byggeskikk i Hardanger

Prøvene av materialene i bygningen ble tatt av Jan Michael Stornes i Norsk institutt for kulturminneforskning og senere analysert av Terje Thun ved NTNU .

Lagmannsstova er reist på tykke, kalkede murer, med tømrede rom i andre etasje. Tilreisende arbeidslag av murere og tømrere har reist bygningen. Forbildet har trolig vært bygg i Bergen. Dette var nemlig ikke vanlig byggeskikk for bønder i Hardanger på denne tiden.

To generasjoner tilbake

De nye funnene betyr at man trolig må to generasjoner tilbake i tid for å finne den som bygget lagmannsstova. Kanskje var det bestefaren til Sigurd Brynjulfson som fikk bygget huset.

– Dette var ikke noe lite bygg da det ble reist. Byggemåten er dessuten veldig moderne, sier Rogdaberg.

De nye kunnskapene om byggeåret gjør også at man nå ønsker å få svar på flere spørsmål.

– Man får veldig lyst til å gå videre inn i dette materialet. Lagmannsstova er unik, både i norsk og internasjonal sammenheng. Det er jo en av få administrative bygninger som finnes fra denne perioden, sier Sivertsen.