Dette er Solheimsvikens eneste park

– Det er ikke dette vi som foreldre og barnefamilier ønsker. Jeg ville aldri bodd her, sier Fredrik Barth.

Han er arkitekt i Asplan Viak og trebarnsfar. NRK møter ham i det nyeste sentrumsnære byutviklingsområdet i Bergen.

Fredrik Barth rusler opp en trapp, omslynget av rufsete gressplen.

Området er Solheimsvikens eneste regulerte park.

Vil ha mer plass

– Det er klart det er utfordrende når parken er såpass bratt, sier Barth.

– Men er dette en park?

– Nei, det er jo ikke det, sier han.

En innbyggerundersøkelse gjort i forbindelse med rapporten viser at hele Bergen etterlyser mer attraktive uteplasser for barn.

«Blant bergenserne er to framtredende hovedønsker for utemiljøet i sentrum – flere møteplasser og grønne lunger, samt et mer gang- og sykkelvennlig bymiljø.»

Parkering med utsikt

I en omfattende rapport skriver Asplan Viak og svenske Space Scape at de sentrale byutviklingsområdene i Bergen mangler offentlige plasser, grønne lunger, parkområder og lekeplasser.

Den nye bydelen langs Puddefjorden er et av områdene som er analysert. Ikke langt fra sjøkanten finner vi en av de nyeste offentlige plassene i Bergen.

– Brostein og gode kanter, men heller ikke her ser vi ett areal som ser ut som et barneareal, sier Barth.

Der det kunne ha vært lekeplasser og sandkasse, er det firhjulinger som regjerer.

– Parkering med utsikt til Puddefjorden, det er vakkert, sier han litt oppgitt.

Har ingen lekeplasser i byen

Bergen skiller seg ut fra sammenlignede byer som Stockholm, Oslo og København.

Stockholm har for eksempel et krav om at alle boliger skal være maks 200 meter fra lekemuligheter i natur, park eller lekeplass.

Stockholm og Oslo har i liten grad overflateparkering på tomtene.

Ifølge rapporten skiller Bergen seg ut som en by som bruker mye plass til bilen, og mindre plass til lek og rekreasjon.

– Barns arealer er lavest på prioriteringslisten. Og når man undrer på hvorfor det ikke bor barnefamilier i Bergen, hvorfor de flytter til nabokommunene, så er dette en av grunnene. Vi har glemt å skape arealer for barn.

Til sammenligning har København over 130 offentlige lekeplasser. Oslo har åtte, mens sentrale Bergen ikke har noen lekeplasser som faller inn under samme definisjon.

– Barn er blitt glemt

Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) er enig i at barna i for liten grad har fått være med på å prege byutviklingen i Bergen de siste årene.

– Jeg ser vel at i romantiseringen av det urbane er barn lett blitt glemt, sier Tryti.

Nå mener hun det er viktig å å ha et blikk for barnefamilier. Både i sentrum og de ytre bydelene.

– Vi må ikke få en by av bemidlede middelaldringer som vandrer mellom kulturbildene. Det er kjekt, men vi vil ha barnefamilier i både sentrum og i de ytre bydelene, sier byråden.

Tross ambisjonene kan ikke Tryti love gull og grønne parker.

– Det er klart at det å ha lite penger gjør at det går senere enn vi skulle ønsket, sier Tryti.

Er bare halvveis

Boligbyggelaget Bob har stått for en stor del av utbyggingen ved Damsgårdsundet. Administrerende direktør Terje W. Gilje er ikke enig i at barn og unge ikke er blitt prioritert.

– Vårt eget selvbilde er at barn og unge er høyt prioritert. Men vi er tross alt bare kommet halvveis i prosjektet, og det er først nå vi begynner på disse områdene som er tiltenkt barn, sier han.

Men når vi tar en runde, finner vi ikke mange områder som er passende til lek.

– Foreløpig ikke, men vi er halvveis. Vi må heller ta den evalueringen om fire-fem år.

En rekke utbyggere har stått bak de ulike prosjektene i bydelen. Gilje mener bedre samordning mellom utbyggere, kommune og planleggere kunne hevet kvaliteten.

– Da hadde vi nok fått bedre byrom, sier Gilje som understreker at han ikke kan ta ansvar for andres prosjekter.

Ikke noe å juble for

Fredrik Barth har stoppet opp på en av de få plassene som minner om en tilgjengelig lekeplass i det nyeste sentrumsnære byutviklingsområdet i Bergen.

– Med en plastsklie på, en ganske trist vippehuske og en sånn edderkoppdisse. Men disse er rett og slett bare hevet ut under trappen, fordi de sikkert fikk et krav om å få det, sier Barth.