Det året det var så bratt

5. plass i 2009 gjorde bergenserne spente på hva Steinar Nilsen (bildet) kunne få til i sin andre sesong som Brann-trener.

Kristjan Örn Sigurdsson, Armann Björnsson, Bjørn Dahl, Azar Karadas og Kristian Flittie Onstad var alle borte, og Yaw Ihle Amankwahs hjemkomst fra Alta var den eneste nyervervelsen å snakke om.

Allerede 14. januar kom forvarselet om at årets sesong neppe ville ende med medaljekamp og jubel. I en treningskamp i Vestlandshallen ble Brann regelrett ydmyket av nyopprykkede FK Haugesund.

Fikk på kjeften av Viking

Selv om resultatene i treningskampene ikke var egnet til å skremme motstanderne, var Nilsen offensiv i kjent stil før seriestarten:

- Jeg kan garantere at guttene vil blø for drakten. Vi vil ha en bra åpning på sesongen, lovet 37-åringen før hjemmekampen mot Haugesund.

Slik gikk det ikke. Brann klarte ikke få hull på byllen og måtte nøye seg med 0-0 mot de nyopprykkede, som hadde en glimrende Per Morten Kristiansen i mål.

Årets første skikkelige nesestyver kom i Stavanger i andre serierunde, hvor de mørkeblå ikke ga seg før det stod 4-0 i protokollen. Keeper Håkon Opdal hadde ingen heldig dag, og for Rodolph Austin gikk lyset fullstendig. Kraftpluggen fra Jamaica ble utvist etter å ha plantet albuen i ansiktet på Vikings Håkon Skogseid.

Et Brann-lag i stopperkrise måtte derfor klare seg uten sin omskolerte midtstopper i hele tre kamper.

Publikum sviktet

Da de røde møtte Sandefjord hjemme i neste runde, var det kun vel 12.000 på tribunen. Det var første gang på 54 kamper at Brann hadde hatt under 15.000 tilskuere på hjemmebane i serien.

Vestfoldingene snudde elegant 1-0 til 1-2, men to sene scoringer av innbytter Diego Guastavino reddet årets første trepoenger med et nødskrik.

Spørsmålet om Steinar Nilsens fremtid i klubben ble stadig oftere gjenstand for debatt, ikke minst etter at Brann ga fra seg en 2-0-ledelse borte mot Molde og gikk på enda et tap på Aker Stadion.

Publikum ropte på styrets avgang etter at rødtrøyene tapte 3-4 hjemme, og NRKs fotballekspert Hallvar Thoresen - selv tidligere Brann-trener - mente generaltabben var å ikke erstatte Kristjan Örn Sigurdsson før sesongstart.

- Det å sparke en trener etter bare noen få kamper, er ikke en bra løsning. Som regel hjelper det ikke, advarte tidligere Brann-trener Teitur Thordarson etter fem kamper med usedvanlig mager poengfangst.

Sjokket på Varden amfi

Et par dager senere kunne daværende styreleder Hans Brandtun berolige fansen:

– Vi har en plan. Men planen er hemmelig, den kan jeg ikke si noe mer om, lød den mystiske oppmuntringen.

Uansett hva planen var, så funket den heller dårlig. Noen uker senere var kun en fattig seier over Strømsgodset i serien og avansement i cupen det eneste fansen hadde å glede seg over. Resten var bare sorgen, med tap for Rosenborg, Stabæk og Nilsens gamle klubb Tromsø.

- Brann er et bunnlag, innrømte trener Steinar Nilsen 9. mai.

Ti dager senere var nedturen komplett, da spøkelset fra 1990 våknet igjen: Tredjedivisjonslaget Fyllingen slo Brann 1-0 i cupen.

- Det verste jeg har vært med på, sa Erik Huseklepp.

- Dette er krise, sa Nilsen.

Det ble hans siste ord som Brann-trener. Lørdag 22. mai kalte Brann inn til pressekonferanse, hvor det ble bekreftet at Nilsen var ferdig i klubben. Tromsøværingen la ikke skjul på at tilværelsen i Bergen ikke ble helt som han hadde sett for seg.

- Jeg kom hit for å skape noe spennende, den planen ble raskt lagt på is, sa Nilsen til NRK etter pressekonferansen.

To selvmål i Skars-debuten

Assistenttrener Rune Skarsfjord, som tidligere kun hadde hatt hovedansvaret i FK Haugsund i 1. divisjon, tok over ansvaret - i starten kun midlertidig, deretter ut sesongen, så til slutt på permanent basis.

- Jeg føler meg klar til å trene en eliteserieklubb, sa narvikingen.

Da var det verre med spillerne. I Skarsfjords første kamp, borte mot Hønefoss 24. mai, scoret Brann to selvmål og hjalp Kristjan Örn Sigurdsson & co til tre kjærkomne poeng.

Men så kom «ny trener-effekten», og rødtrøyene tok plutselig syv poeng på tre kamper, med seier over Aalesund hjemme, Kongsvinger borte og uavgjort mot FK Haugesund borte. Faktisk tapte ikke laget en kamp igjen før Start banket inn tre mål bak Håkon Opdal 8. august.

En noenlunde grei poengfangst utover høsten gjorde at nedrykk ble mindre og mindre sannsynlig. Seieren hjemme mot bunnkollega Hønefoss 3-2 2. oktober ble avgjørende, og førte til at hele Bergen kunne roe nervene. Selv om Brann tradisjonen tro gjorde det på dramatisk vis, ved å rote vekk en soleklar 3-0-ledelse.

Kvalik-dramaet

Klubben endte til slutt på 13. plass i eliteserien, syv poeng foran Hønefoss på kvalikplass. Dermed slapp Bergen å oppleve skrekkscenarioet , med Brann og Løv-Ham mot hverandre i kvalifisering.

For de hvite og grønne fra Fyllingsdalen gjorde en kjempesesong, og kapret femteplassen i 1. divisjon. Dermed ble det kvalifisering til eliteserien for Arne Sandstøs menn.

Men i bortekampen mot Fredrikstad ble det raskt klart at eventyret stoppet før det var skikkelig i gang. Løvene yppet seg første kvarteret, men ble sendt hjem med to baklengs.

FFK gikk videre og slo Hønefoss i neste kamp, og spiller dermed i eliteserien i 2011.

- Vi byr opp til dans, og forskjellen er at de setter sine sjanser, mens vi brenner våre. Så akkurat nå er det litt surt. Samtidig er jeg veldig stolt over den sesongen vi har hatt, sa Løv-Ham-kaptein Erlend Storesund til NRK.no rett etter kampen.

Medaljekamp

Et annet lag som for alvor snuste på heder og ære, var Arna-Bjørnar. Madeleine Giske & co var bunnsolide på hjemmebane, og vartet i sommer opp med kalasseire som 8-0 hjemme mot Amazon Grimstad, 6-0 borte over Fløya og 7-0 borte over Kattem.

Enda mer imponerende var det at laget slo seriemester Stabæk 2-1 i kvartfinalen i cupen, etter at bæringene tok ledelsen i den første kampen på nye Arna idrettspark.

I semifinalen ble det likevel tap for Trondheims-Ørn borte.