NRK Meny
Normal

Derfor slapp politiadvokaten straff i Monika-saken

Påtaleansvarlig i Monika-saken ble frifunnet, blant annet fordi hun diskuterte sine avgjørelser med førstestatsadvokaten. Nå granskes samtalene deres av Riksadvokaten.

Sidsel Isachsen og Eirik Stolt-Nielsen

GRANSKES: Bidro samtalene mellom påtaleansvarlig Sidsel Isachsen og førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen til at Isachsen ikke har gjort noe ulovlig i Monika-saken? Det skal Riksadvokaten nå finne ut.

Foto: NRK / Scanpix

– Vi mener at feilene som ble begått, ble begått av flere. Det er mulig å begå feil på et individuelt plan uten at dette medfører straffansvar, sa Jan-Egil Presthus den 25. februar 2014.

Da hadde Spesialenheten for politisaker etterforsket politiet i Hordaland i månedsvis.

Fire politiansatte var mistenkt, men Spesialenheten mente ingen kunne holdes personlig ansvarlig. I stedet fikk politidistriktet 100.000 kroner i foretaksbot.

Monika Sviglinskaja

FUNNET DØD: Dødsfallet til Monika Sviglinskaja ble først henlagt som selvmord. Nå er det en drapssak.

Foto: Privat

NRK har fått se det hemmeligholdte påtalevedtaket. For første gang får vi se hva Spesialenheten fant, og vurderingene som ligger bak frifinnelse. Særlig den påtaleansvarlige i saken, Sidsel Isachsen, får kraftig kritikk.

Isachsen tilbakeviser mye av kritikken overfor NRK. Les hele svaret hennes her.

Hordaland politidistrikt forholdt seg til teorier om hendelsesforløpet som ikke hadde forankring i sakens opplysning.

Spesialenheten i sitt påtalevedtak

Dette er kritikken mot Isachsen

Dette er noen av punktene i Spesialenhetens vurdering av påtaleansvarlig Sidsel Isachsen sin jobb i Monika-saken:

  • Feil å henlegge: Isachsen henla saken i 2012 på et for svakt bevismessig grunnlag. Der var for mange spørsmål og spor som ikke var etterforsket godt nok. Vitner var ikke fulgt opp og en mulig mistenkt var ikke sjekket ut av saken. Samtidig var det ingen i politiet som protesterte mot henleggelsen.
  • Skyldte på mor: Flere spor og bevis som pekte i en annen retning enn selvmord, ble begrunnet med påstander om Monikas mor. For eksempel mente politiet at moren kunne ha fjernet Monikas mobiltelefon, løyet om at smykker var stjålet, og fingert et innbrudd, for å skjule at datteren hadde tatt selvmord. De begrunnet det med at moren var østeuropeisk katolikk, og at hun derfor ikke kunne godta et selvmord. Dette ble aldri undersøkt nærmere, og moren ble ikke konfrontert med det. Isachsen skal ha gjentatt noen av teoriene, da hun forsvarte henleggelsen av saken.

«Spesialenheten anser det på det rene at Hordaland politidistrikt i Monika-saken forholdt seg til teorier om hendelsesforløpet som ikke hadde forankring i sakens opplysning, og som ikke ble utredet. Kristina Sviglinskaja er ikke i avhør foreholdt teorien om at hun på åstedet skal ha gjort ting for å få det til å se ut som det var begått et innbrudd. Om det ut fra kulturelle eller religiøse forhold var grunnlag for en slik teori er heller ikke utredet. Allikevel er dette en teori som følger saken og som ble vist til da spørsmålet om gjenåpning ble reist. (…) Opplysningen ble brukt som argument mot gjenåpning.»

8-åring funnet død

RYKKET UT: Her er politiet på plass utenfor huset der Monika Sviglinskaja (8) ble funnet død 15. november 2011. Ett år senere var saken henlagt som selvmord.

Foto: Remi Presttun/Bergensfoto.no
  • Framstilte saken upresist: Isachsen skal ha framstilt saken upresist, også overfor sin egen leder. Spesialenheten mener hun forsvarte saken med påstander hun ikke hadde dekning for. – Der Isachsen går inn på konkrete momenter i saken er flere vurderinger upresise eller mangler grunnlag i etterforskning, skriver Spesialenheten. For eksempel skal Isachsen ha hevdet at ingenting talte imot at en åtteåring kunne henge seg selv med et belte. Spesialenheten og Riksadvokaten har bemerket at politiet aldri rekonstruerte dette.

«Spesialenheten mener Sidsel Isachsen i flere sammenhenger har vist til faktum i Monika-saken på et vis som kan anses upresist eller ikke tilstrekkelig underbygget. Beslutningen om henleggelse og avvisningen av gjenåpningsspørsmålet knyttes til dels opp mot slutninger som gjelder forhold som ikke er undersøkt/etterforsket».

  • Fryktet media: Spesialenheten mener Isachsen var redd for hvilke reaksjoner saken ville skape i media, dersom det kom ut at etterforskningen ikke hadde vært god nok.

LES MER OM DETTE: Frykt for rabalder i media kan ha stoppet Monika-saken

Sidsel Isachsen avviser kritikken og har klaget påtalevedtaket inn til statsadvokaten. Les henne skriftlige svar her.

Spesialenheten er under hensyn til dette ikke overbevist om at påtaleansvarlig har utvist grov uforstand i tjenesten.

Spesialenheten konkluderer om Sidsel Isachsen

Spesialenheten har frikjent Sidsel Isachsen for grov uaktsomhet under tjeneste, «på bevisets stilling». Isachsen har klaget denne avgjørelsen inn til Riksadvokaten, fordi hun mener saken må henlegges som «intet straffbart forhold».

Deler av klagen bygger på at Isachsens hadde kontakt med førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen i Hordaland.

SAMLESIDE: Alt om Monika-saken

Isachsen Verling

PÅTALEANSVARLIG: Sidsel Isachsen har som påtaleansvarlig hatt en av de viktigste rollene i politiet i den første etterforskingen av Monika-saken. Her i en annen rettssak med forsvarer Fredrik Verling til den siktede 33-åringen i Monika-saken.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Slik blir hun frifunnet

Spesialenheten hadde med andre ord en lang rekke ankepunkter mot den påtaleansvarlige i Monika-saken. Likevel henlegger de saken mot henne, og begrunner det med «bevisets stilling».

Avgjørelsen begrunnes i tre setninger:

«Det legges vekt på at påtaleansvarliges beslutning har vært en del av en intern behandling hvor hun har vært i dialog med andre i politidistriktet om sine vurderinger, også overordnede. At etterforskningen av Monika-saken ikke ble gjenopptatt som følge av politidistriktets behandling av Schaefers initiativ i 2014 anses ikke å være et forhold som påtaleansvarlig alene bør holdes ansvarlig for. Spesialenheten er under hensyn til dette ikke overbevist om at påtaleansvarlig har utvist grov uforstand i tjenesten.»

Eirik Stolt-Nielsen

SAMTALER: – Jeg kan bekrefte at jeg hadde flere samtaler med påtaleansvarlig om Monika-saken, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen.

Foto: Marit Hommedal / Konkurransetilsynet

Spesialenheten mener ledelsen hadde et eget ansvar for å undersøke saken selv. Isachsen hadde dialog med sine egne ledere, og støttet seg også til råd fra kollegaer.

Straffesaken mot henne ble henlagt, «på bevisets stilling». Isachsen har klaget dette inn til Riksadvokaten, for å få saken henlagt som «intet straffbart forhold». All kontakt hun har hatt med andre, blir derfor gransket av Riksadvokaten.

Monicas Sviglinskajas mor

SE VIDEO: Monika Sviglinskajas mor Kristina i sitt første intervju med norsk presse.

Førstestatsadvokaten granskes

Det hemmeligholdte påtalevedtaket fra Spesialenheten viser hvem Isachsen rådførte seg med.

Visepolitimester Gunnar Fløystad er Isachsens nærmeste leder, og han ble oppdatert. Fløystad ba henne om å gå igjennom saken og vurdere om noe av kritikken stemte. Isachsen skal også ha orientert politimester Geir Gudmundsen om saken ved minst ett tilfelle.

Den øverste lederen hun diskuterte saken med, var likevel førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen. Nå blir hans rolle undersøkt av Riksadvokaten.

Gunnar Fløystad

INVOLVERT: Visepolitimester Gunnar Fløystad var inne i bildet da Isachsen rådførte seg på politihuset.

Foto: Kari Nygard Tvilde / NRK
John Reidar Nilsen

TAUS: Fungerende politimester John Reidar Nilsen vil ikke kommentere saken nærmere så lenge den granskes.

Foto: Kari Nygard Tvilde

– Jeg kan bekrefte at jeg hadde flere samtaler med påtaleansvarlig om Monika-saken, våren 2014. Jeg vet ikke hvor mange og jeg kan ikke si noe om innholdet i samtalene. Dette er nå tema i en klage som er hos Riksadvokaten, sier Eirik Stolt-Nielsen.

LES OGSÅ: Mener Spesialenheten har utelatt viktige punkter

Stolt-Nielsen var klar over at det var sterk uenighet om Monika-saken internt i politiet. Likevel ba han aldri om å få saken inn på sitt bord.

– Nå skal alle mistenkelige dødsfall henlegges av statsadvokaten, for å unngå en ny Monika-sak. Forstår du at det virker mindre som et sikkerhetstiltak, dersom du hele tiden var klar over uenighetene om saken?

– Jeg hadde aldri saken til vurdering. Jeg ba heller aldri om å få den, sier Stolt-Nielsen.

Kan ikke svare på grep

Ledelsen i Hordaland politidistrikt får sterk kritikk for å ikke ta tak i saken selv.

«I saker hvor det internt er reist alvorlig kritikk eller bekymring vil politidistriktets ledelse etter Spesialenhetens syn ha en plikt til å engasjere seg. Alvoret i saken og i kritikken som ble reist krevde en grundigere og raskere oppfølgning, skriver Spesialenheten.»

Konstituert politimester i Hordaland, John Reidar Nilsen, kan ikke fortelle hvilke grep som ble tatt.

– Dette spørsmålet går direkte på tema som er under gransking. Jeg kan derfor ikke kommentere dette nærmere.

Påtaleansvarlig i Monika-saken frifinnes for personlig ansvar, fordi hun var i «dialog med andre», også overordnede. Hva kan du si om denne dialogen?

– Jeg er kjent med at den påtaleansvarlige var i kontakt med førstestatsadvokaten i Hordaland som overordnet påtalemyndighet i saken. Dette har jeg tidligere omtalt i min oversendelsespåtegning til Riksadvokaten. Ut over dette kan jeg ikke kommentere det nærmere.

Spesialenheten for politisaker ved sjef Jan Erik Presthus med konklusjon om politiets håndtering av Monika-saken

SE VIDEO: Spesialenheten konkluderer om Hordaland-politiet i sin pressekonferanse i vinter.

Siste video

Programleder: Mariann Reikerås
Steffen Lie Skålevik etter 2-2 mot Tromsdalen