NRK Meny
Normal

Denne kan avgjøre fiskeri-Norges fremtid

Tyske forskere tok alger fra norsk fjord og utsatte dem for sur sjø i 2500 generasjoner. Nå får de svaret på hvordan CO₂-utslipp og klimaendringer påvirker livet i havet.

Algen Emiliana Huxleyi

GENETISK MANIPULERT: Slik ser den ut, algen Emiliania huxleyi, som ble hentet opp fra Raunefjorden og fraktet til Tyskland for genmanipulering.

Foto: Sesilie Færøvik Tverberg / UiB

Algen på bildet er en kalkflagellat ved navn Emiliania huxleyi, en bitte liten kule med et skall av kalk. Tilsynelatende liten og puslete, men langt viktigere enn størrelsen skulle tilsi.

CO₂ tærer på kalken

– Plankton er grunnlag for alt vi høster fra havet. Fiskeriene våre er avhengige av det. Blir det forandringer i noen ledd, kan det få store konsekvenser lenger oppe i næringskjeden, sier professor Jorun Egge ved Institutt for biologi på Universitetet i Bergen.

Jorun Egge

– PLANKTON VIKTIG: Professor Jorun Egge ved UiB er en av de norske forskerne som er involvert i prosjektet.

Foto: Universitetet i Bergen

Blomstring hos denne algen er også årsaken til at sjøen kan få en melkegrønn farge i perioder om våren og sommeren. Men høye CO₂-utslipp og varslede klimaendringer kan tære på kalkskallet og gjøre livet vanskelig for den lille fotballformede organismen.

– Det store spørsmålet er om algene er i stand til å tilpasse seg og overleve i surt hav på lang sikt, sier professor Ulf Riebesell ved forskningssenteret Geomar i Kiel.

Ble satt tilbake etter fem år

Forskere fra senteret hentet derfor ut store mengder kalkalger fra Raunefjorden mellom Bergen og Sotra for fem år siden. Algene har vært holdt i svært surt sjøvann i laboratoriet. De formerer seg svært raskt og har på de fem årene utviklet seg 2500 generasjoner.

– På så mange generasjoner endres de genetiske egenskapene fordi algene tilpasser seg sjøvann med mye CO₂. Nå blir det spennende å se hvordan disse algene klarer seg når de settes tilbake i sine gamle omgivelser, sier Riebesell.

I sommer var forskerne tilbake i Hordaland med algene og satte dem ut igjen i plastinnhegninger i Raunefjorden. Etter et besøk i sitt gamle miljø, bar turen tilbake til Kiel, hvor algene nå blir undersøkt.

– Kan ha mistet viktige egenskaper

Spenningen knytter seg først og fremst til om de «nye» algene klarer å konkurrere med sine naturlige slektninger og hvordan de takler virussmitte.

– Algene kan ha mistet mange egenskaper i eksperimentet. All genetisk endring og evolusjon har en kostnad. Blir en organisme bedre på noen områder, må den kompensere ved å bli dårligere på andre områder, sier Riebesell.

Undersøkelsene er ventet å ta om lag seks måneder. Hjemme i Norge følges forskernes arbeid med argusøyne, ettersom resultatene er ventet å gi en viktig pekepinn om hvordan livet i sjøen og havet vil bli dersom CO₂-utslippene ikke reduseres drastisk.

Laster kart, vennligst vent...

Siste video

Distriktsnyheter fra Hordaland og Sogn og Fjordane
Erna Solberg med fremføring av "Nystemten" og Ketil Solvik-Olsen på tuba var en del av den offisielle åpningen av Bergens nye flyplass.
Se hele arbeidet med å fjerne flytedokken fra Foto/redigering: Tim Wassmo