Hopp til innhold

Denne ble brukt til å jukse med i middelalderen

Arkeologer har funnet en terning med to firere og to femmere i Vågsbunnen i Bergen. Der har den ligget i 600 år.

Jukseterning fra 1400-tallet

SE NØYE PÅ DENNE TERNINGEN FRA 1400-TALLET: Den ble trolig brukt til å jukse med.

Foto: Angela Weigland / Universitetet i Bergen

Det var arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som avdekket terningen på en av de mange utgravningene som foregår i Vågsbunnen nå.

– Terningen ble funnet nært et plankedekke som vi avdekket i Øvre Korskirkeallmenning og er fra 1400-tallet, sier Per Christian Underhaug som er prosjektleder for deler av utgravningene i Vågsbunnen.

– Med tanke på terningens utforming så er det vel like stor sjanse for at noen har kvittet seg med den, som at de har mistet den,

Øvre Korskirkeallmenning i Bergen

FUNNET HER: Terningen ble mistet eller kastet på Øvre Korskirkeallmenning i Bergen på 1400-tallet.

Foto: Norsk institutt for kulturminneforskning

Brukt til å jukse i spill?

I Bergen har man tidligere funnet over 30 terninger fra middelalderen, så oppdagelsen av en terning i seg selv er ikke særlig overraskende. Akkurat denne er derimot spesiell.

Terningen fra Vågsbunnen har to femmere og to firere. Det finnes imidlertid ikke noe ener eller toer på terningen. Mye tyder på at den har vært brukt til å jukse med i spill.

– Vågsbunnen i Bergen var på 1400-tallet en tett befolket bydel med flere skjenkestuer. Det er ikke usannsynlig at det var mye terningspill på disse, sier Underhaug til Norsk institutt for kulturminneforskning sitt nettsted.

Forbud mot spill

Arkeolog Ingrid Rekkavik

– FORBUDT MEN POPULÆRT: Ingrid Rekkavik er arkeolog.

Foto: Adrian Nyhammer Olsen / NRK

Ifølge byloven av 1276 kunne kongens ombudsmenn konfiskere penger på bordet og i tillegg kreve alle deltagere for en halv mark (ca. 107 gram) sølv i bot, dersom gambling ble oppdaget. Det er likevel ingen grunn til å tro at pengespill ikke var utbredt.

– Det som skilte terninger fra andre spill i middelalderen var at utfallet kun ble bestemt av flaks. Dermed egnet terninger seg spesielt godt for pengespill, noe de også ble brukt til, sier arkeolog Ingrid Rekkavik.

I et blogginnlegg skriver hun at det kan se ut som om spillkulturen var et så stort problem i Bergen på denne tiden at myndighetene så seg nødt til å innføre et forbud.

Terningspill i middelalderen

TERNINGSPILL I MIDDELALDEREN: Slike spill skal ha vært svært populære.

Foto: Nasjonalmuseet

Terningens siste spill

Rekkavik har gjort seg tanker om hvordan en eventuell jukser kan ha blitt avslørt:

– Det er spennende å prøve å se for seg denne terningens siste spill. Ble kjeltringen avslørt? Hvordan var i så fall reaksjon blant deltagerne rundt bordet?

Hun antyder at det kanskje kan ha vært et lystig lag blant venner hvor slike overtredelser kunne tilgis mot tilstrekkelig kompensasjon. Hvis ikke kan det ha kommet til hissige sammenstøt.

– Hvordan gikk det til med selve terningen?

– Ble den kanskje sluppet av den nervøse juksemakeren, som ønsket å kvitte seg med bevis? Eller ble den kastet i sinne av en forarget motspiller?

Kanskje noe å tenke over når vi sitter på hytten i påsken med yatzy og ludo 600 år senere!

Fjusketerning fra middelalderen funnet i Bergen

JUKSETERNING: To firere og to femmere på samme terning. Selve terningen er lagd av gevir, og veier 16,7 gram.

Foto: Angela Weigand / Universitetet i Bergen