Hopp til innhold

Håkons datter trodde hun var adoptert

Folkehelseinstituttet sendte ut brev til ti tusen ungdommer, hvor det kunne fremstå som om de er adoptert. – Vi har gjort en stor tabbe, sier forskningssjef Leif Edvard Åre.

Håkon Andreassen

UFORSTÅELIG: – Det er sjokkerende og uforståelig at Folkehelseinstituttet kan gjøre en slik tabbe, sier Håkon Andersen.

Foto: Tale Hauso / NRK

Brevet

TIL Å MISFORSTÅ: Brevets ordlyd kan skape inntrykk av at man blir invitert til forskningsprosjektet fordi man er adoptert.

Foto: Tale Hauso / NRK

Jeg ble mildt sagt målløs etter å ha lest brevet.

Håkon Andersen

Omtrent ti tusen ungdommer deltok i elevundersøkelsen «Ung @ Hordaland» i regi av Uni Helse våren 2012.

Da Folkehelseinstituttet ønsket å bruke resultatene fra elevundersøkelsen til å forske på psykisk helse hos adoptert barn og ungdom, gikk det galt.

Håkon Andersens datter var blant de ti tusen ungdommene fra Hordaland, som ble invitert til å delta i forskning på adopsjon og psykisk helse.

– Hun skjønte ingen ting, og mistet oversikt over hva som er opp og ned i verden. Etter å ha sittet og grublet litt kom hun ned til oss og sa: «Dere kunne godt ha fortalt meg på en skikkelig måte at jeg er adoptert».

– Rystende og uforståelig

Ordlyden i brevet er nemlig laget for å misforstå, mener Andersen.

Brevet som gikk ut til alle de tusen som var med i prosjektet inneholder blant annet følgende formuleringer:

«Vi tar kontakt med deg som var med i undersøkelsen (...) for å informere deg om et prosjekt om psykisk helse hos adopterte barn og unge.»

Vi har gjort en stor tabbe.

Forskningssjef Leif Edvard Åre

«Målet med prosjektet er å kartlegge psykisk helse og skolefungering hos barn og ungdom som er adoptert.»

– Jeg ble mildt sagt målløs etter å ha lest brevet. Det er lett å forstå at min datter mildt sagt ble sjokkert og usikker. Det er rystende at det er mulig å gjøre en slik feil. Ungdom skal ikke utsettes for noe så tåpelig som dette, sier faren.

Folkehelseinstituttet har fått over hundre henvendelser fra forvirrede ungdommer som har mottatt brevet.

– Vi har gjort en stor tabbe, innrømmer forskningssjef og prosjektleder Leif Edvard Åre.

Tenkte ikke på mottakernes reaksjoner

Åre legger seg langflat når NRK slår på tråden.

– Her burde vi ha fått med en setning om at brevet gikk ut til alle de ti tusen elevene, uavhengig om man er adoptert eller ikke. Det er forferdelig beklagelig, sier Åre.

Forskningssjefen sier at han og kollegene var opptatt av at alt som sto i brevet skulle være faktamessig riktig. Dermed glemte de å tenke over om innholdet i brevet kunne misforstås.

– Vi ser jo nå at det er skrevet på en måte som er til å misforstå, og fokuset på de faglige detaljene har gått på bekostning av dem som skulle motta brevet, sier Åre.