I forrige uke fortalte NRK hvordan en småbarnsfar i 20-årene fra Sør-Trøndelag samarbeidet med den aller første mannen (24) som ble tatt i Dark Room-saken.
Den 24 år gamle bergenseren, som nå er dømt til fengsel i tre år og åtte måneder etter flere overgrep, fikk brukernavnet til en av jentene han forgrep seg mot av trønderen.
– Vi kan se at de utveksler kontaktinformasjon og diskuterer hvordan han kan gå frem overfor jenten, sier påtaleansvarlig i Dark Room, Janne Ringset Heltne.
Trønderen kan bli dømt for medvirkning. Det kan også en mann i 50-årene som skal ha betalt for direkteoverførte overgrep fra utlandet.
Men Dark Room-teamet intensiverer nå også innsatsen for å straffeforfølge personer som i chattene har oppfordret til overgrep – også i tilfeller der overgrepene ikke har skjedd.
– Når det har vært mye aktivitet på nettet, er dette lettere for politiet å bevise enn hvis noen bare har snakket sammen, sier jusprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen.
- Les mer:
Vil dømme for forsøk på medvirkning
Én av gjerningsmennene i Dark Room-komplekset, som begikk overgrep mot egne barn, har forklart at han ble «trigget» av andre på chattene.
Politiet nå går detaljert gjennom de mange og omfattende chatteloggene de har avdekket på det mørke nettet, på jakt etter beviser også for andre ting enn deling av overgrepsbilder.
– Vi vil i tillegg se om chatten rammes av strengere straffebestemmelser, som medvirkning til seksuelle overgrep mot barn, sier påtaleansvarlig Heltne.
Hun mener aksepten som formidles på chatten øker risikoen for seksuelle overgrep mot barn, og vil derfor straffeforfølge dem som bidrar til dette.
– Chatting som er egnet til å påvirke, men som ikke leder til faktiske overgrep, kan likevel rammes av bestemmelsene om forsøk på medvirkning, sier hun.
Professor: – Kan være lettere å bevise
UiB-professor Husabø har skrevet bok om straff for medvirkning. For at noen skal kunne dømmes, må politiet bevise «dobbelt forsett», forklarer han:
Vedkommende kan ikke bare ha ønsket å påvirke, men må også ha hatt til hensikt at den straffbare handlingen skulle gjennomføres, eller regnet det som sannsynlig at det ville skje.
Når handlingen ikke er begått, vil det ofte være vanskeligere for politiet å bevise forsettene. Men i Dark Room-saken kan det altså bli enklere enn vanlig, mener jusprofessoren.
– I en slik påtale må man jo ha et eller annet bevisgrunnlag som indikerer hva vedkommende har tenkt og ment. Det er ofte vanskelig når handlingen ikke er gjennomført. Men en logg med detaljerte meldinger frem og tilbake styrker muligheten til å bevise forsettet, sier Husabø.
Straffene for medvirkning, selv om overgrep ikke er begått, kan være strenge. Loven har riktig nok ingen nedre strafferamme, men samme øvre strafferamme som for en som faktisk har gjennomført et overgrep: Inntil ti års fengsel når barnet er under 14 år.
- Les også: