Bokmålsboom på strilalandet

- Nynorsk er gammelt. Det er fra gamle dager, som ungene sier, kommer det spontant fra klassekontakten på Ågotnes skule i Fjell kommune.

Familien fra Bergen flyttet til Sotra for mange år siden, og ungene er i stor grad vokst opp på Ågotnes. Likevel tvilholder Eiknes på bokmål, og er en av mange som har krevd bokmålsundervisning for barna sine.

- Vi er jo fra by'n, vet du. Vi må holde på målet vårt, sier hun til NRK.no.

LES OGSÅ: Nynorskpengar dekka kommune-sluk | En nynorsk attraksjon

Bergensere invaderer nabokommunene

Siden 2000 har antall bokmålselever i Hordaland steget med fem tusen. Økningen er nesten utelukkende i Bergen kommune og i nærkommunene. Bokmål har vokst mest i Fjell kommune, men også i sentrale strøk av Nordhordland er økningen betydelig de siste ti årene. Samtidig har Bergen mistet halvparten av sine nynorsk-elever.

- Dette er et resultat av at folk flytter inn til Bergen, samtidig som bergenserne trekker ut i nabokommunene, mener skolemålsansvarlig i Hordaland Mållag, Oddvar Skre.

På Ågotnes skole har antallet bokmålselever steget med 380 prosent de siste ti årene. Ifølge inspektør Leif Bjørndal skyldes den enorme veksten en kraftig befolkningsøkning i kommunen. De aller fleste innflytterne kommer fra nabokommunen Bergen.

- Fra 1972 og til i dag har Fjell kommune økt fra 6000 til 21000 innbyggere. Blant dem er mange byfolk. Det får store konsekvenser for målet. Når de kommer hit, er det helt naturlig for dem å be om bokmål, sier Bjørndal.

- Deres fulle rett

Lovgivningen legger ingen hindre i veien for bokmålsfolket. Dersom det er 20 elever i en klasse, og ti av dem krever bokmål, blir klassen delt i to.

Per i dag er det derfor både bokmål- og nynorskklasse på alle ti klassetrinn på Ågotnes skule. Ledelsen ved skolen mener det er uproblematisk.

- Jeg mener at folk må få velge det de føler er naturlig. Glad for alle som velger nynorsk, for vi er jo en nynorskkommune. Må ha respekt for de som velger bokmål. Det er deres fulle rett, i henhold til opplæringsloven, sier inspektøren.

Han innrømmer likevel at utviklingen trolig ikke er til det beste for nynorsken i kommunen eller for den lokale tilhørigheten for barn og unge.

- Den lokale identiteten her ute er veldig utvasket, det må det være lov å si, sier Bjørndal.

Mållaget: - Gir bedre ordforråd

Hordaland Mållag er mildt sagt lite begeistret over språkutviklingen.

- Dette synes vi ikke noe om. Vi mener også folk som snakker bergensk har store fordeler av å lære nynorsk som førstespråk. Du blir bedre i både bokmål og nynorsk og du får et større ordforråd. Erfaring viser også at når barn har bred språkbakgrunn, har de også lettere for å lære andre språk, sier Oddvar Skre.

Linda Eiknes er full av lovord om både kommunen og skolen for måten de har taklet de språklige utfordringene på. Familien stortrives på Sotra og har ingen planer om å flytte tilbake til Bergen.

Trives godt på Sotra

- Vi flyttet ut hit fordi det er bedre for ungene her. Det er mer landlig, mer frisk luft og barna kan løpe fritt rundt uten at vi trenger bekymre oss for om det kommer en bil i full fart rett rundt hjørnet, sier hun.

- Hva om du fortsatt bodde i Bergen, og det plutselig kom en haug med innflyttere som krevde nynorsk i skolen i by'n?

- Det hadde vært helt greit for meg. De har akkurat samme rett som til å holde på språket sitt og dialekten sin, sier Eiknes.