Bodde alene på isflak i ett år

Professor Yngve Kristoffersen fra Alta og reisepartner Audun Tholfsen fra Longyearbyen er ikke helt som andre polfarere.

Hardhausene har bodd i en luftputebåt ute i isødet med temperaturer nede i 43 minusgrader. Totalt tilbakela de 2200 kilometer mens båten sto på et halvannen kvadratkilometer stort isflak, som etter hvert krympet og nesten gikk i oppløsning.

– Det var strevsomt, men vi var aldri i livsfare. Jeg er mest glad for at vi unngikk uhell, sier den 73 år gamle ekspedisjonslederen Yngve Kristoffersen.

Første gang siden Nansen

Ekspedisjonen het FRAM 2014/15 og er den første, norske isdriftekspedisjonen i Polhavet av denne typen siden Fridtjof Nansen på 1890-tallet.

Isdriftstasjonen ble satt ut mellom Nordpolen og kysten av Øst-Sibir av isbryteren «Polarstern» den 30. august 2014. Stasjonen endte i Framstredet tidligere denne måneden.

– Hovedformålet var geologien på havbunnen, og finne ut hvordan den gamle delen av Polhavet ble dannet, sier Yngve Kristoffersen, som til vanlig jobber ved Nansen senter for miljø og fjernmåling og er professor ved Universitetet i Bergen.

Nå skal alle prøver og seismikk analyseres. Ett av funnene er en sølvtangbrosme filmet på 2500 meters dyp. Dette skal være første gang fisken er observert i disse farvannene.

• LES OGSÅ: Russland utvider kontinentalsokkelen i øst

Slik overlevde de

Audun Tholfsen er en erfaren polfarer, altmuligmann og eventyrer. Det var hans allroundegenskaper som gjorde at han fikk jobben med å assistere Kristoffersen.

– Hvordan overlever man på et isflak så lenge?

– Man må holde seg varm og spise god mat, det er ikke noe annen hemmelighet. Jeg drar gjerne ut på nye ekspedisjoner, men kanskje ikke førstkommende vinter, sier Tholfsen.

To ganger måtte de flytte leiren og alt utstyret for å unnslippe skummel skruis.

Både han og reiselederen innrømmer at det var trange forhold. Rommet de hadde å bevege seg på var bare 60 centimeter bredt.

Fordelen med luftputebåten var at de lett kunne bevege seg rundt på isen sommerstid.

– Det var litt merkelig å komme i gang og møte mye folk igjen, men nå har livet begynt å normalisere seg, sier Tholfsen.

Billig ekspedisjon

Totalprisen for turen ble 5,1 millioner kroner. Sammenlignbare ekspedisjoner koster gjerne både det dobbelte og firedobbelte.

– Det er ille at det skulle gå 118 år før noen tok opp tråden etter Nansen. Forskere må ta initiativ til å følge opp det vi har gjort. De må slippes inn i Nordpolen-rommet for å finne ut hva som skjer der. Det holder ikke å bygge stasjoner på Svalbard, sier 73-årige Kristoffersen, som tror dette blir hans siste store sprell som forsker.

Den 22. august kom Fram-ekspedisjonen sikkert tilbake til Longyearbyen, eskortert av selfangeren «Havsel». Du kan lese mer om ekspedisjonen på Nansen-senteret sine hjemmesider.

• LES OGSÅ: Pentagon-rapport: Krever bedre beredskap i Arktis