Naust fekk nei - 200 bustadar fekk ja

– Eg tilgir dei aldri for at dei gjer detta her, seier Ole Kåre Straume medan han står på sin private strandmolo i Straumsundet.

Her var det planlagt fire reiskapsboder til etterkomarane til Straume på mellom tolv og 14 kvadratmeter.

– Eg søkte om å byggja reiskapsbod fordi eg ville blant anna ha ein påhengsmotor og andre småting der, men fylket sa nei, seier Straume.

• SJÅ OGSÅ: - Hytteeiere føler seg forskjellsbehandlet i strandsonen

Uforståeleg forskjellsbehandling

Likevel godtok den same Fylkesmannen at det nokre år seinare skulle byggjast på same området eit svært bustadkompleks med 200 bustader og næringsareal heilt i sjøkanten.

I dag er store delar av sundet 100 meter nord for moloen til Straume tetta igjen med ei svær steinfylling til det nye bygget.

– Når ein ser kva dei fyller ut på nordsida og kva dei skal byggja, så er det ein uforståeleg forskjellsbehandling og ein rasering av Straumsundet, meiner Straume.

– Det er vanskeleg å tilgi at dei har rasert området, legg han til.

(Artikkelen held fram under biletet)

Avviser forskjellsbehandling

Avdelingsdirektør Else-Kristin Foss Vikenes hos Fylkesmannen i Hordaland, forklarer at det er forskjell på dei to sakene i det same sundet.

– Den viktigaste forskjellen her er at det store prosjektet har vore ein planprosess og det er kommunen sjølv som har hatt lyst til detta sjølv, seier Vikenes.

Foss Vikenes meiner det derimot er forskjell på Straume sin situasjon.

– I det andre tilfellet har kommunen sagt at det i utgangspunktet skal vera landbruks-, natur,- og friluftsområde, så der har vi sagt nei til utbygging og det må gode grunnar til for å gje ein disposisjon, seier Foss Vikenes.

Likevel avviser ho at det er forskjellsbehandling.

– Det kan ikkje samanliknast. Forskjellsbehandling er lov når det er sakleg grunngitt og det er det her. Strandsona er under sterkt press, seier Foss Vikenes.