Hopp til innhold

Blir omfavnet av harde metalfans

Europe har brukt åtte år og fire plater på comebacket sitt. Nå gjør puddelrockerne stor lykke på beinharde metalfestivaler. – Veldig smigrende, sier Joey Tempest.

Joey Tempest i Europe i Sveits 2009

TILBAKE I BERGEN: Lørdag står Joey Tempest og Europe på scenen i Grieghallen.

Foto: Peter Schneider / AP

Det er ikke lenge siden det ville vært fullstendig uhørt at et band med et så sterkt «puddelrock»-stempel i det hele tatt fikk nærme seg festivaler som franske Hellfest og engelske Bloodstock.

For ikke å snakke om at metalelskere fra flere nasjoner skulle danse jenka til en korpsversjon av «The Final Countdown» på gigantiske Wacken Open Air Metal Festival i Tyskland.

Mye har altså forandret seg, noe som er en omstilling også for bandet.

Joey Tempest

STOLT OVER COMEBACKET: Joey Tempest sier at «Bag Of Bones» har vært svært viktig for å etablere bandet på nytt.

Foto: Patric Ullaeus / NTB Tema

– Har tatt tid å akseptere

– Disse hardcore-festivalene er en litt ny greie for oss, som begynte for tre-fire år siden. Jeg vet ikke hvorfor, men vi blir godt mottatt der. Mange av musikerne i bandene kommer og forteller at de hørte på de to første Europe-platene da de begynte å spille. Det er jo veldig smigrende, sier Joey Tempest til NRK.no.

Vinden har for alvor snudd for svenske Europe, som lå med brukket rygg på begynnelsen av 90-tallet. 30 år etter starten føler Joey Tempest omsider at bandet hans er der de skal være.

– Det har tatt tid for folk å akseptere «nye Europe», men det var vi forberedt på, sier han.

Tok lang pause da grungen kom

Få band merket omveltningene i rockeindustrien på starten av 90-tallet mer på kroppen enn det svenske hardrockbandet. Fra listetopp og vill jubel verden over med «The Final Countdown» (1986) og delvis også med «Out Of This World» (1988), var det bom stopp da grungebølgen slo inn over USA og resten av verden.

Da Tempest & co slapp «Prisoners In Paradise» i 1991, ville verden heller ha Nirvana, Soundgarden og Pearl Jam. Den amerikanske divisjonen av plateselskapet vendte svenskene ryggen.

Resultatet ble en lang pause for Europe, som siden den gang ubønnhørlig blir forbundet med puddelhår og deres aller største hit.

LES OGSÅ: «The Final Countdown» verdens fjerde mest fengende låt

Vil jobbe mer med Kevin Shirley

Skrur vi klokken frem til 2012, er Europe blitt et respektert og til tider kritikerrost band med beina godt plantet i den bluesbaserte delen av classic rock-sjangeren. Bandets niende album, «Bag Of Bones», er produsert av den hippeste karen bak miksepulten for øyeblikket, Kevin Shirley.

– «Bag Of Bones» har fått en veldig bra mottakelse, ikke minst i Norge. Den har også fått vår beste listeplassering der på lang, lang tid, sier vokalisten.

– Hvordan var det å jobbe med Kevin Shirley?

– Veldig spennende. Han liker å gjøre ting veldig «old school». Fire-fem tagninger live i studio, så velger man den beste. Veldig få overdubs. Det er en bra oppskrift. Det blir nakent, ærlig, lekfylt og spontant. Så vi håper vi får jobbe med Kevin også på vår neste plate.

Lang vei tilbake

Lørdag opptrer svenskene i Grieghallen i Bergen, hvor de også spilte i 1986, like før «The Final Countdown» for alvor gjorde dem til verdensstjerner. Men da de kom tilbake til Bergen i 2005, var det under halvfullt i Vestlandshallen.

Vokalisten legger ikke skjul på at veien tilbake etter comebacket i 2003 har vært bratt og lang.

– Man må holde på lenge og herje rundt for å overbevise folk. De to første platene etter comebacket gikk det treigt med. Det har tatt oss fire plater og åtte år, og nå ser vi en ny generasjon og et nytt publikum på konsertene, sier Tempest.

SE KLIPP FRA FJORÅRETS KONSERT I SHEPHERD'S BUSH EMPIRE:

Gitaristen forlot bandet på toppen

Neste år er det 30 år siden gruppen platedebuterte og fikk en mindre hit med låten «Seven Doors Hotel», som spesielt det japanske publikummet trykket til sitt bryst. Året etter fulgte de opp med litt mer forseggjorte «Wings Of Tomorrow», før det for alvor smalt i 1986 med «The Final Countdown».

Sjokket var derfor stort da gruppens norske gitarist, John Norum, forlot Europe akkurat da de stod på toppen. Inn fra sidelinjen kom Kee Marcello fra bandet Easy Action, som Joey Tempest hadde jobbet med under «Swedish Metal Aid» i 1985.

John Norum i Europe, Sveits 2009

TILBAKE I BANDET: Norske John Norum forlot Europe da de var på topp, men kom tilbake i 2003.

Foto: Peter Schneider / AP

– Det var en vanskelig situasjon. John Norum og jeg har vært kompiser siden vi var 14-15 år, så det ble en omstilling. Men vi lå på toppen og hadde en haug med konserter listet opp, så vi måtte bare fortsette. Det har vært en fryd å ha John Norum tilbake på de fire siste platene, sier Tempest.

– Diskuterte å spille med to gitarister

– På nyttårsaften i 1999 opptrådte dere med både John Norum og Kee Marcello. Ble det diskutert å ha med begge da dere gjorde skikkelig comeback?

– Ja, vi snakket om det, men det rant ut i sanden. Kee var veldig opptatt, hadde sitt eget band og bodde i en annen by. Men det var moro å spille sammen den kvelden.

Siden den gang har eksgitaristen gitt ut bok om om sitt liv i bandet, samt varslet søksmål mot Europe. Han hevder at han eier 20 prosent av bandets merkenavn, men at han ikke har fått noen penger fra gruppen på nærmere 20 år. Alt tyder med andre ord på at man har sett Kee Marcello på scenen med Europe for siste gang.

Deler suksessoppskriften

Joey Tempest legger ikke skjul på at han er stolt over at Europe har maktet å reise seg fra asken og bli et respektert og attraktivt rockeband igjen, dog i en litt mindre skala enn i storhetstiden på 80-tallet.

Han mener unge og gode band har alle forutsetninger for å lykkes på samme måte, så sant de tenker og prioriterer rett.

– Det er mye vanskeligere å bli lagt merke til i dag enn da vi startet opp. Men om man jobber hardt, kan man oppnå suksess, sier Tempest.

– Nøkkelen er å spille mye live, jobbe hardt med hjemmesiden sin og være gode og aktive på Facebook og andre sosiale medier. All kraft ligger der nå.

– Viktig å bruke tid på å øve

Samtidig retter han en advarende pekefinger mot dem som forventer suksess uten å gå inn for det med hud og hår.

– Man må fortsatt øve på instrumentene sine og lære av andre. Lær alt om dine forbilder, les alt du finner om dem, studér dem og gjør din egen greie ut av det. I dagens raske samfunn er det kanskje noe ungdommer ikke tar seg tid til, men det er fortsatt veldig viktig for å lykkes, sier 49-åringen.

LES OGSÅ: Europe-klassiker til Sørpolen