– Vi oppfører oss som en kolonimakt

I løpet av 15 år har kraftselskapet, som er eid av staten og kommunene i bergensområdet, hentet ut dobbelt så mye penger som selskapet har investert i det lutfattige landet.

BKK har flere ganger omtalt investeringene i Nepal som noe av det mest innbringende selskapet har vært med på.

– Det at en tjener så grovt med penger på å bygge infrastruktur i et lutfattig land, at det da blir i praksis det lutfattige landet som betaler bistand til Norge, det er klart at det ikke holder mål, sier Miljeteig som også er gruppeleder for SV i Bergen bystyre.

Totalt har BKK opplyst om at de forventer å ta ut et utbytte på over 530 millioner frå 2003-2020. Det står i skarp kontrast til innsatsen på 128 millioner.

Stort utbytte

VG og nettavisen E24 omtalte før helgen Statkraft, BKK og Norfund sine utbytter på 882 millioner fra vannkraftaktiviteten fra et av verdens fattigste land, Nepal. For BKK alene er utbyttet nå oppe i 270 millioner. Dette er over dobbelt så mye som selskapet har orientert om at de har investert i utviklingslandet.

– Da oppfører vi oss som en kolonimakt. Det skal ikke Norge gjøre rett og slett, sier Miljeteig.

Ufordelaktig for Nepal

Ifølge en rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender produserer det norskeide privat vannkraftverket Khimiti 15 prosent av strømmen i Nepal.

– Nepal får gjennom Khimti-kraftverket uten tvil mer strøm, noe som er et gode også i utviklingsøyemed. Men strømmen er så dyr og avtalen skrudd slik sammen at Nepal i praksis overfører store summer til Norge årlig (...) Det er derfor på sin plass å spørre om ikke premissene for kraftprosjektet er til de grader ufordelaktige for Nepal, at utviklingseffekten nøytraliseres eller i verste fall blir negativ, skriver Framtiden i våre hender.

• LES OGSÅ: Norske krafteiere i Nepal møter hard kritikk

Skal tjene penger på det

Miljeteig har nå skrevet brev til byrådet i Bergen der hun ber om informasjon om hva byrådet har visst. Bergen eier 37,8 prosent av aksjene i BKK. Finansbyråd Liv Røssland fra Frp vil ikke svare NRK før hun har orientert bystyret.

Styreleder i BKK Oddvar Nilsen forsvarer at utbyttene er dobbelt så høye som innsatsen.

– Vi oppfatter dette som en form for hjelp og legger ikke skjul på at vi også skal tjene penger på det, sier Nilsen.

– Det er riktig at vi har tjent gode penger på det, men samtidig var ikke Nepal i stand til å bygge dette kraftverket selv og heller ikke til å drifte det, sier han.

Han understreker at de norske eierne sammen har bidratt med hjelp til lokalsamfunnet og at hele kraftverket i 2045 år skal tilbakeføres til den nepalesiske staten.

Nepaleserne skal overta

– Det er sånn at utbytte er stort, sier Astrid Aarhus Byrknes, ordfører i Lindås en av de andre eier kommunene.

– Det er veldig viktig når man investerer i land som både har dårlig infrastruktur, fattigdom og andre ting, er å hjelpe til i lokalsamfunnet der man er til stede, sier Byrknes.

Er det realitetene i Nepal?

– Jeg føler meg trygg på at det er riktig, men når det er sagt så skal man ikke ta ting for gitt, sier hun.