Bitter strid om kai på Mongstad: – Har annektert eiendom verdt 23 millioner

– Vi mener kaien er annektert og tatt ut av vår rådighet. CCB Mongstad disponerer kaien hver eneste dag uten å betale leie for den, sier administrerende direktør i Lindås tomteselskap, Trond Lomsøy.

Motparten stiller seg totalt uforstående til beskyldningene.

– Kaien er tilgjengelig for dem, vi bruker den ikke, svarer daglig leder Jan-Dagfinn Lund i CCB Mongstad.

Krangler om 40 meter kai

Stridens kjerne er 40 meter av en lang kai på forsyningsbasen ved olje- og gassraffineriet Mongstad, nord for Bergen, hvor supplybåter og andre fraktefartøy losser og laster i sin skytteltrafikk mellom basen og feltene. Flere store selskaper, deriblant Equinor, bruker kaien regelmessig.

Den aktuelle delen av kaien, på Kvernhusneset, eies av Lindås tomteselskap, som igjen er eid av Alver kommune, og utgjør rundt fem prosent av kaiens samlede lengde.

I over 20 år har kommunen leid kaien ut til selskapet CCB Mongstad for 65.000 kroner i året.

I 2018 skulle avtalen refinansieres. Det kommunale eiendomsselskapet fikk da taksert kaien for å regne ut en ny utleiepris som skulle stå i forhold til den reelle markedsverdien.

Den nye taksten var på 23 millioner kroner. Oppjusteringen av leien etter ny takst medførte et hopp fra 65.000 kr til 1,7 millioner kr per år - en 26-dobling.

• Les også. Enorm løftejobb ved Noregs største oljeraffineri – byter ut 500 tonn tung pengemaskin

Krever 2,8 millioner i leie

Samtidig som leien ble justert opp, begynte tomteselskapet og CCB å forhandle om et salg av kaien. Partene hadde da ikke signert noen ny leieavtale, men leietakeren betalte så lenge forhandlingene pågikk.

CCB skal ha kommet med et bud på ca. tolv millioner, et bud som ble avslått. Tomteselskapet skal ha krevd minst fem millioner mer. Da bruddet var et faktum, sluttet CCB å betale leie for kaien.

– De skylder oss nå 2,8 millioner kroner i ubetalt leie. Penger som tilhører folket i Alver kommune, sier Trond Lomsøy i tomteselskapet.

Det er penger motparten ikke har noen planer om å betale.

– Vi har ingen avtale med Lindås tomteselskap. Den gikk ut 30. juni 2018. Å betale for noe vi ikke har en avtale på, ville være rimelig spesielt, kontrer Lund i CCB.

Mener lavere pris vil være subsidiering

Lindås tomteselskap hevder også at CCB og flere andre aktører på Mongstad de siste årene har presset på for å få det kommunale selskapet til å gi seg.

– De mektige oljeaktørene bruker veldig mye tid på lobbyvirksomhet overfor politikere og administrasjonen i kommunen, med den hensikt å få lav leie eller kjøpe kaien rimelig, hevder Lomsøy.

– Hvorfor ikke komme motparten i møte og sette ned leieprisen?

– Som offentlig eid selskap er vi helt avhengige av å få markedspris. Vi har ikke lov til å drive med ulovlig støtte til private kommersielle virksomheter.

CCB: – Grove beskyldninger

CCB Monstad avviser påstandene om ulovlig okkupasjon av kommunens kaiområde på forsyningsbasen. Daglig leder Jan-Dagfinn Lund sier han ikke kjenner seg igjen i tomteselskapets fremstilling av saken.

– Dette synes jeg er ganske grove beskyldninger å få på oss. Vi har på ingen måte annektert kaien, og jeg har liten forståelse for en slik uttalelse, sier han til NRK.

Selskapet mener den nye leieprisen er hinsides all fornuft. Han antyder 300.000 kroner per år som et passende prisnivå og sier de 40 meterne eid av Lindås tomteselskap i realiteten ikke har noen innvirkning på firmaets aktivitet på kaiområdet.

– Det er ikke CCB Mongstad som bruker kaien, men vi må bort dit hvis det kommer fartøy som blir liggende litt innpå kommunens kaiområde, sier Lund.

Ber kommunen komme og ta tilbake kaien

Lindås tomteselskap krever at kaien blir levert tilbake og gjort tilgjengelig for offentligheten dersom CCB ikke vil leie eller kjøpe den til prisen som er tilbudt dem.

Lund svarer at tomteselskapet er hjertelig velkomne til å komme og ta kontroll over deres del av kaiområdet når de måtte ønske, men presiserer at kaien på Mongstad-basen er underlagt havnesikringstiltak pålagt gjennom det internasjonale ISPS-regelverket, som ble innført etter terrorangrepet på USA i 2001.

Han medgir at saken har vært en belastning.

– Dette er en sak vi har brukt mye ressurser på. Det sliter på oss og hele industriområdet her ute at vi har noe slikt gående. Dette burde ha vært løst. sier han.

• Les også: Enorm løftejobb ved Noregs største oljeraffineri – byter ut 500 tonn tung pengemaskin