Det såkalte prioriteringsutvalget, som ledes av professor Ole Frithjof Norheim ved Universitetet i Bergen, legger fram sin rapport onsdag. Der gir de konkrete råd om hvordan man bør prioritere i helsevesenet, og et av de viktigste rådene er å innføre et såkalt helsetapskriterium, skriver Aftenposten.
I dette ligger at hvor mange leveår en sykdom tar fra en pasient, kan avgjøre hvor mye penger staten vil bruke på behandlingen. Utvalget har tatt som utgangspunkt at en norsk kvinne eller mann i gjennomsnitt lever 80 år, og statistisk sett regnes 67 av disse årene som forventede gode leveår.
Det betyr at for et ungt menneske har hvert nytt år større verdi enn for en eldre person.
– På denne måten mener vi å fange opp et viktig fordelingshensyn: at de helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt, sier Ole Frithjof Norheim til avisen.
– De som lever lenge, har hatt mange gode leveår bak seg. Mens de som blir alvorlig syke i ung alder, kan få færre gode leveår over hele livsløpet, sier han.
Blir overlevert helseministeren
Norheim sier imidlertid at det ikke alltid skal være slik at unge mennesker skal prioriteres framfor eldre, fordi de har levd kortere.
Dagsavisen har snakket med flere av medlemmene i utvalget, og det er klart at det er særlig barn, unge og kronisk syke de mener skal prioriteres i helsevesenet.
Konklusjonen er samtidig at helsevesenet i større grad bør si nei til livsforlengende behandling med dyre utprøvende medisiner til døende pasienter.
Rapporten blir overlevert til helseminister Bent Høie (H) onsdag klokken 12.30.
- LES OGSÅ: